I årene før første verdenskrig ble det arbeidet for å samle de «fiskerifaglige miljøene» i Bergen på Marineholmen. Dette er godt dokumentert i Universitetet i Bergen sin historie.

Som vi alle vet ble dette ikke realisert. Delvis på grunn av krigen. Delvis fordi det skjedde en faglig reorientering, som ledet til byggingen av Geofysen. Det avgjørende var at Museet valgte å flytte marinbiologene til Herdla.

Vi kan trygt si:

Mens det var Fiskeristyrelsen som brukte mange år på å komme frem til at samlokalisering var best, så var det Museet som torpederte det hele ved å flytte biologene vekk.

Nå, omlag 100 år senere, blir det arbeidet med en lokalisering av Havforskningsinstituttet (HI) og Fiskeridirektoratet i et nytt bygg. Marineholmen og den marine klyngen som eksisterer der, representerer ett av tomtealternativene.

Lokaliseringsdebatten har utviklet seg til det som i pressen blir framstilt som en småbykrangel mellom UiB og HI. Dette er selvfølgelig trist for samarbeidet mellom to viktige institusjoner.

At vi har ulike institusjonelle strategiske vurderinger om hva som er best for norsk marin forskning og utvikling, må vi kunne akseptere.

Jeg tror også at samarbeidet vi har med HI er så sterkt at det fint overlever en legitim uenighet om tomtevalg.

HI trekker fram behovet for nærhet til dypvannskai, framtidig mulighet for ekspansjon og at alle marine miljø innenfor byens grenser utgjør den marine klyngen. Dette er selvfølgelig alle forståelige argumenter.

Fra UiBs side blir samlokalisering av tung infrastruktur, nærhet til resten av den marine klyngen på Marineholmen og fagmiljøene som er representert i den, – ikke minst studentene – trukket fram som viktige argumenter.

Vår erfaring er i tillegg at avstander i regnbyen Bergen har relativt stor betydning for hvordan vi greier å samarbeide.

Til syvende og sist er det regjeringen som skal avgjøre lokaliseringen.

UiB var invitert inn i konseptvalgutredningen, da må vi også få lov til å framføre det vi mener er viktig.

Den gang sa vi at vår marine biologi kan ikke flyttes vekk fra alle de andre fagene ved fakultetet. Jeg regner med at det blir gjort en grundig vurdering av alle argumenter som blir framført, og at regjeringen til slutt konkluderer på en måte som er til det best for Norge som marin nasjon.

Uansett hva denne konklusjonen måtte bli kan ikke denne uenigheten ødelegge for et godt institusjonelt samarbeid mellom HI og UiB. Jeg ser heller ingen grunn til at det skal skje med det solide faglige samarbeidet UiB og HI tradisjonelt har hatt – og har, for eksempel knyttet til rederidrift.

Men som representant for UiB vil jeg tillate meg å mene at det som skjer nå fort kan bli en lost opportunity for noe virkelig stort.