Sist uke deltok jeg på det årlige dekanmøte på UNIS. I en tid med store endringer både i natur- og samfunnsstruktur på Svalbard er også UNIS i en omstilling. Dekanmøte adresserte denne gangen bl.a. innspill til det som skal bli UNIS nye strategi. Vi diskuterte hvordan vi kan lykkes med økt forskningssamarbeid for å ta det felles ansvaret UNIS og fastlandsuniversitetene har for den polare forskningen og utdanningen.
UNIS er en viktig samarbeidspartner for fakultetet. Den er med sin beliggenhet i Arktis, med infrastruktur og sikker logistikk for feltarbeid, en svært viktig felles ressurs, ikke bare for UiB, men for hele det akademiske Norge for å kunne bruke Svalbard som en forskningsplattform.
UNIS har en spesiell rolle i det norske universitetslandskapet. Forskningsaktivitet knyttet til UNIS skal forankres i den geografiske plasseringen Svalbard har, og skal springe ut fra det. I tillegg er det mange drivere på Svalbard knyttet til forhold utenfor selve UNIS. Det inkluderer forhold knyttet til øygruppens spesielle geografiske posisjon og til at Longyearbyen står i et paradigmeskifte ved avvikling av kulldriften og overgang til et fornybarsamfunn. I tillegg er forhold knyttet til klimaendringene en driver. De påvirker samfunnet i økende grad og er utfordrende for bosettingen, bl.a. p.g.a. forhold knyttet til bygg og konstruksjoner, vannforsyning og andre viktige levevilkår, i tillegg til økende fare for skred og andre geofarer p.g.a. smeltende permafrost.
Vi har lang tradisjon for forskningsaktivitet på Svalbard og har sterke forskningsmiljø som er relevante for arktisk forskning. På alle disse områdene trengs det styrking og det trengs dyktige kandidater. For at UNIS, og dermed Norge, skal lykkes å levere, må vi som fastlandsuniversitet fortsette å samarbeide og bidra på viktige felt. Og her ligger det mange, spennende muligheter! Vi har allerede sterke fagmiljøer på GEO, BIO og GFI som samarbeider tett, underviser og driver feltaktivitet, og vi har i en årrekke hatt flere II’er stillinger ved UNIS som underviser sentrale kurs. Men det er også svært mange som ikke har oppdaget den «juvelen» UNIS representer. Her må vi stimulere til at flere bruke UNIS som forskningsplatform.
I tillegg til bred forskningsaktivitet har også våre to SFU’er, BioCeed og iEarth, forankret samarbeidet med UNIS på utdanningsområdet på en forpliktende, institusjonell måte. Med de mellom 35 og 50 studenter vi hvert semester sender nordover på utveksling til UNIS har vi et solid forankret samarbeid som vi enda kan forsterke.
Vi beveger oss nå i sakte fart mot et nytt polarår. Der vil bl.a. forholdene i og rundt Svalbard representere sentrale områder for å løse uløste forskningsspørsmål. Så er det opp til oss å bruke den unike plattformen UNIS representerer.