For english, se below
Hvert år ser jeg frem til allmøterunden på instituttene. I år har det vært ekstra kjekt, ikke minst har spørsmål, kommentarer og innspill vært nyttig å få. Økonomi, utdanning, samarbeid, BOA og AI, har vært gjentagende temaer. Under har jeg samle noen tanker som en refleksjon rundt noen av de diskusjonene som kom i allmøtene.
Økonomisk så går det noe bedre nå enn tidligere år, men vi må fortsatt holde en stram linje økonomisk. Vi må tilpasse aktiviteten til budsjettrammene våre, og det er krevende! Skal vi holde dagens nivå må vi jobbe med å opprettholde og helst øke inntektene. Uten økt inntekt klarer vi ikke å vokse på sikt. Med det i mente, er det imponerende at vi har sendt inn 13 søknader fra fakultetet til første SFF runde. Basert på erfaring fra tidligere runder så vet vi at SFF sentre ikke bare utløser toppforskingsmidler fra UiB, de blir også erfaringsmessig «hubber» som tiltrekker seg både dyktige folk og mer eksternfinansiering.
Økte inntekter er viktig for fakultetets økonomi og dermed vår evne til å nå faglige mål, men like viktig – og ofte mer krevende – er prioriteringene vi gjør. Hos oss nettobudsjetteres midlene ut til instituttene. Det betyr at instituttene selv er de som tar de faglige og strategiske valgene, og derfor må gjøre prioriteringene som sikrer en bærekraftig økonomi. Fakultetet følger opp og støtter, men det strategiske arbeidet må, og bør, i størst grad skjer på instituttene. Det er fagnære beslutninger som gjør oss gode på sikt!
Et viktig strategisk arbeid for fakultetet er økt studentrekruttering og gjennomføring. Vi vil bygge videre på det solide, systematisk arbeidet som er i gang, slik at vi fremmer både studiekvalitet og øker gjennomføringsgraden. Særlig arbeidet med ulike tiltak knyttet til førsteårsstudentene har hatt, og vil ha, fokus også fremover.
Når det kommer til rekruttering, så var flere av dere inne på det faktum at vi både må konkurrere om de kandidatene som allerede orienterer seg mot våre fagområder, og vi må samtidig løfte realfagsdebatten til et nasjonalt nivå slik at vi på sikt også øker rekrutteringsbasen. Med andre ord: vi må nå ut til nye grupper som i dag kanskje ikke tenker at realfag er noe for dem.
I den forbindelse er det alarmerende at lektorutdanningen i realfag sliter; situasjonen er rett og slett kritisk. Vi må alle bidra til å løfte viktigheten og relevansen av våre fag – både internt og eksternt. Verken vi som fagmiljø, eller Norge som nasjon, har råd til å havne i en nedadgående spiral. Realfaglig kompetanse er helt avgjørende for fremtidens samfunn.
For å snu trenden kan vi starte med å se på hva som motiverer dagens unge. Ung2025-undersøkelsen fra Opinion viser at 54 % av de som skal søke høyere utdanning, har «gir en sikker jobb» øverst på sin prioriteringsliste. Dette gir oss et tydelig signal: Er vi godt nok rigget for å svare på dette? Jeg tror vi har en vei å gå – både når det gjelder hvordan vi kommuniserer og hvordan vi selv tenker rundt våre studier. Dette er en felles oppgave. Vi må bruke stemmen vår, være tydelige og vise hvorfor realfag er viktig – for samfunnet, for arbeidslivet og for den enkelte student.
AI og ikke minst (forsvarlig) bruk av AI, er et annet stort tema som nå gjennomsyrer alt vi gjør. Her går endringene fort, og studentene, selv om det ikke alltid er like reflektert, ligger ofte foran. Her har vi allerede satt i gang opplæring for teknisk- og administrativ stab og vi rigger nå en seminarserie for vitenskapelig ansatte der vi legger opp til å sammen utforske hvordan vi skal ta AI inn i utdanning og evaluering. Det første seminaret var overbooket og viser både behovet, men også interessen for å møte dette gjennom kollegiale prosesser. Det lover godt.
På samme måte som vi må navigere en ny virkelighet preget av kunstig intelligens, står vi også i et geopolitisk landskap som utfordrer både internasjonalt samarbeid og akademisk frihet. Uansett hvor vi vender oss, møter vi usikre farvann. Som akademikere har vi en frihet som få andre grupper har- og med den følger et betydelig ansvar. Ansvar for hvilke samarbeid vi søker, og hvilke muligheter vi jobber for. Dette er temaer som må løftes frem, både i formelle sammenhenger og i dialog med ledelsen, men også i de uformelle samtalene rundt lunsjbordet. Da er det viktig at vi alle, når vi møter uenighet, gjør det med respekt og nysgjerrighet, ikke med avstand eller avvisning.
Til slutt ønsker jeg å takke dere alle for innsatsen dere har lagt ned gjennom året. Samlet har vi håndtert både utfordringer og muligheter, og jeg må understreke hvor imponert jeg er over den samlede forskning, undervisning, formidling og innovasjon dere står for. Vi som jobber ved NT fakultetet er samlet sett et lag, og hver og en har en viktig oppgave for at vi leverer på universitetets samfunnsoppdrag.
Nå nærmer vi oss jul, og jeg håper dere får tid til å koble av, lade batteriene og nyte gode stunder med familie og venner. Vi har mye spennende foran oss i det nye året, og jeg ser frem til å fortsette det viktige arbeidet sammen med dere.
Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år!
Reflections after this year’s departments round
Every year I look forward to the all-hands meetings at the institutes. This year has been especially rewarding, not least because the questions, comments, and input have been valuable. Economy, education, collaboration, BOA, and AI have been recurring themes. Below I have gathered some thoughts as reflections on some of the discussions that came up in the meetings.
Economically, our situation has somewhat improved compared to previous years, but we still need to manage our finances carefully. We must align our activities with the budget framework we have, and that remains a demanding task. To maintain today’s level, we must work to sustain and preferably increase revenues. Without increased income, we cannot grow in the long term. With that in mind, it is impressive that we have submitted 13 applications from the faculty to the first SFF round. Based on experience from previous rounds, we know that SFF centers not only trigger top research funding from UiB but also tend to become “hubs” that attract talented candidates and additional external funding.
Increased revenues are important for the faculty’s economy and thus our ability to achieve academic goals, but just as important – and often more demanding – are the priorities we set. Since our funds are net-budgeted out to the departments, it is the departments themselves who make the academic and strategic decisions and therefore must prioritize in ways that ensure a sustainable economy. They must therefore prioritize in ways that ensure long‑term financial sustainability. The faculty provides follow‑up and support, but the strategic work must—and should – take place primarily at the department level. It is the discipline‑close decisions made there that strengthen us over time.
A key strategic priority for the faculty is increased student recruitment and retention. We will continue to build on the solid, systematic work already in progress, so that we promote both study quality and increase completion rates. In particular, the initiatives aimed at supporting first‑year students have been, and will remain, an important area of focus moving forward.
When it comes to recruitment, several of you highlighted that we must not only compete for the candidates who are already interested in our fields but also work to elevate the national conversation about STEM. Only then can we broaden the recruitment base over time. In other words, we need to reach new groups who may not currently see STEM as an option for them.
In this context, it is deeply concerning that STEM teacher education is struggling; the situation is, quite frankly, critical. We must all contribute to highlight the importance and relevance of our disciplines – both internally and to the wider public. Neither we as an academic community, nor Norway as a whole, can afford to o enter a downward spiral. Strong STEM competence is essential for the society of the future.
To turn the trend around, we should start by understanding what motivates today’s youth. The Ung2025 survey from Opinion shows that 54% of those planning to apply for higher education rank “provides a secure job” as their top priority. This sends a clear message: Are we well enough equipped to respond to this? I believe we still have work to do– both in how we communicate and in how we ourselves think about our studies. This is a shared responsibility. We must use our voice, be clear, and demonstrate why STEM matters – for society, for the labour market, and for each individual student.
AI, and not least the responsible use of AI, is another major theme that now permeates everything we do. Changes are happening quickly, and students, even if not always equally reflective, are often ahead. We have already started training for technical and administrative staff, and we are now setting up a seminar series for academic staff where we will explore together how to bring AI into education and assessment. The first seminar was overbooked, showing both the need and the interest in addressing this through collegial processes. That is a promising sign.
Just as we must navigate a new reality shaped by artificial intelligence, we also face a geopolitical landscape that challenges both international collaboration and academic freedom. Wherever we turn, we encounter uncertain waters. As academics, we have a freedom that few other groups enjoy – and with it comes significant responsibility. Responsibility for which collaborations we seek, and which opportunities we pursue. These are topics that must be raised, both in formal contexts and in dialogue with leadership, but also in the informal conversations around the lunch table. It is important that when we encounter disagreement, we meet it with respect and curiosity, not with distance or dismissal.
Finally, I want to thank all of you for the effort you have put in this year. Together we have handled both challenges and opportunities, and I am genuinely impressed by the research, teaching, dissemination, and innovation you contribute to every day. At the NT faculty, we are one team. Whether you are a scientist, a technician or in administration, each of you play an important role in fulfilling the university’s mission.
As Christmas approaches, I hope you find time to relax, recharge, and enjoy good moments with family and friends. We have plenty of exciting work ahead in the new year, and I look forward to continuing this important work together with you.
Wishing you all a very Merry Christmas and a Happy New Year!