Denne uken har det vært knyttet stor spenning til Statsbudsjettet for 2026. Norges havområder og forvaltning av ressursene vi råder over, har vært et helt sentrale diskusjonstemaer for stortingspolitikerne. Dyphavsmineraler, olje og gass, omstilling og vekst innen fornybar energi, har vært en kime til konflikt. Hvor mye som er politisk spill, og hvor mye som er reelle motsetninger, er vanskelig å si. Det som er sikkert, er at dette er komplekse temaer som krever mer kunnskap og ny kompetanse. Kunnskap og kompetanse vi som fakultet spiller en nøkkelrolle i å levere.

Våre utdanninger påvirker hvordan vi som nasjon forvalter våre havressurser, direkte eller indirekte. Det gjelder enten våre studenter i fremtiden skal bidra inn i energiomstilling, forbedre oppdrettsnæringen, utvikle ny havteknologi eller jobbe med forvaltning, konsulenttjenester eller forskning. Uansett hva de gjør vil jo kunnskapen og kompetansen de bringer med seg være viktig. På samme måte kan vår forskning være avgjørende for hvilke prioriteringer som tas, og hvilke muligheter som satses på.

For UiB er hav viktig. Hav er et av universitetets tre satsingsområder. Derfor er jeg glad for at professor Lars H. Smedsrud har takket ja til å bli ny visedekan for marin satsing. Med Smedsrud på laget får vi både tydelig ledelse og solid faglig tyngde i arbeidet med å utvikle og styrke vår marine satsing.  Han er til daglig er professor ved Geofysisk institutt og leder polarnettverket til UiB, han tar også med seg viktig erfaringer og kompetanse om det polare, et område vi er sterke på og som regjeringen vil satse mye på de neste ti årene.

Tidligere i år ble Polhavet2050 lansert – en storsatsing med hele én milliard kroner over ti år! Midlene skal styrke kunnskapen om Polhavet og fordeles mellom de 18 institusjonene som deltar, deriblant UiB. Dette gir oss en unik mulighet til å ta en ledende rolle i forskningen på et område som blir stadig viktigere. Rundt en fjerdedel av midlene vil utlyses i åpen konkurranse, noe som gir rom for nye ideer og samarbeid på tvers av fagmiljøer. Samlet er Polhavet 2050 en satsing som kan forme fremtidens kunnskap om Polhavet – og NT fakultetet har ambisjon om å være med å sette retningen.

Hav og polarforskning år mye oppmerksomhet nå – og med god grunn. Men vår oppgave er bredere: Vi også levere kunnskap og kompetanse langs hele bredden av real- og teknologifag. Et godt eksempel er dyphavsforskningen vår. Da vi startet for 20–30 år siden, var interessen liten. I dag har NT fakultetet Norges ledende fagmiljø på dyphavsforskning og samarbeider tett med ulike aktører for å utvikle ny teknologi. Dette viser hvorfor langsiktig satsing og faglig bredde er så viktig – det er slik vi bygger fremtidens kunnskap.