Universitets- og høgskolerådet (UHR) er en medlems- og interesseorganisasjon for akkrediterte institusjoner under lov om universiteter og høyskoler fra 1. april 2005. De skal bl.a. fremme sektorens interesser og skape gode møteplasser. De er en tydelig stemme inn mot myndighetene i ulike saker som berører vår sektor.
Forrige uke var det møte i UHR MNT– kanskje et organ som er ukjent for mange av dere? Møtet alternerer på de ulike medlemsinstitusjonene, denne gangen ble møtet holdt på Norges Arktiske Universitet, UiT, i Tromsø.
UHR-MNT er en fagstrategisk enhet i UHR som skal styrke høyere utdanning, forskning, utviklingsarbeid og innovasjon innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag. UiB har tre medlemmer i «enhetsmøtet», og et medlem i arbeidsutvalget. UHR-MNT bidrar med høringsinnspill, utredninger og rapporter og de såkalte «enhetsmøtene» er en arena for erfaringsdeling, men også formell saker vi samarbeider om. I tillegg ligger de nasjonale fagorganene og ordningen for professoropprykk under UHR-MNT.
På møtet ved UiT siste uke var bl.a. den geopolitiske situasjonen tema. Først snakket Magnar Gulliksstad Johnsen, forsker og observatorieleder ved Tromsø Geofysiske Observatorium om betydningen av romvær for militær og sivil aktivitet. Han beveget seg fra den såkalte Carrington hendelsen i 1859 og opp til dagens situasjon og forklarte hvordan et slik fenomen ville slått ut kritiske infrastruktur og systemer i dag (anbefaler å lese dette intervjuet: Norge mangler systematisk overvåkning: Magnar Gullikstad Johnsen er vår førstelinje mot solstorm – Langlesing fra NRK Trøndelag. Curt Rice, direktør for Fulbright Norge, hadde et svært tankevekkende foredrag om situasjonen for akademia i USA. Mange har sikkert også sett hans innlegg i Khrono forrige uke (Curt Rice slår alarm om Fulbright: — Programmet kan bryte sammen). Johannes Waage Løvhaug er Avdelingsdirektør for Forsknings- og innovasjonssystemet i NFR, og snakket fra forskningsrådets perspektiv om forskning og nasjonal sikkerhet. Han la frem bakgrunnen for et nytt porteføljestyre for forsvarsevne, nasjonal sikkerhet og beredskap som skal være operativt fra 1. januar 2026, og oppdraget Forskningsrådet har fått sammen med Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet med å utarbeide et kunnskapsgrunnlag for vurdering av sensitive teknologier. For begge disse temaene er det fornuftig å følge med på Forskningsrådets nettsider fremover, og det blir interessant å se hva dette vil bety for oss. Fra forskningsrådet deltok også Petter Helgesen som leder avdelingen for banebrytende forskning. Med ham fikk vi en god diskusjon rundt fagevalueringene, og hvordan de kan brukes fremover. Vi kan åpenbart ta til følge de rådene vi fikk i evalueringen, men den samlede informasjonen i alle evalueringen bør jo også kunne brukes til å gjøre noen strategiske beslutninger på nasjonalt nivå.
Fordi møtene holdes rundt på ulike institusjoner er det også anledning til en omvisning – denne gangen bl.a. til simulatoren der Norges eneste sivile offentlige flygerutdanning tilbys.