I fakultetsstyremøtet onsdag 5. februar ble professor Antonella Zanna tilsatt som ny instituttleder ved Matematisk institutt. Jeg vil ønske Antonella velkommen til ledergruppen ved fakultetet.

Antonella har vært professor i anvendt og beregningsorientert matematikk siden 2005. Hun har en solid forskerkarriere, blant annet som gjesteforsker ved University of Cambridge, og har hentet inn en rekke prestisjefylte prosjekt.

Hun har vært viktig i etableringen av Medisinsk visualisering ved UiB, og har lang fartstid fra Norsk matematikkråd, hvor hun for tiden er leder – for å ta noen hovedpunkt fra en lang CV.

Med Antonella Zanna vil Matematisk institutt få en dyktig instituttleder, med et stort engasjement for både forskning og utdanning.

Det blir spennende å se hvordan instituttet vil utvikle seg under hennes lederskap. Jeg ser fram til et godt samarbeide med henne framover!

Samme dag som Antonella ble tilsatt som instituttleder ble det avholdt informasjonsmøte om matematikkemner i førstesemester høsten 2020.

Møtet var rettet mot programstyreledere, studieadministrasjonen ved fakultetet, instituttledere og andre med interesser for temaet.

I invitasjonen til møtet ble det formulert et mål om «at vi får våre nye studenter til å starte på det emnet som faglig egner seg best, men også et emne studenten har en mulighet til å mestre.»

En alternativ formulering kunne vært:

«Hvordan sikrer vi at studentene lykkes i matematikk og opplever matematikk som et relevant fag i alle studieprogram ved fakultetet».

Jeg fikk med meg mesteparten av møtet og er svært fornøyd med at interessen for temaet var stor. Jeg registrerte at alle institutt var representert og at det var stor bredde i frammøte fra instituttledere til studenter.

Jeg fikk også med meg deler av en god og konstruktiv diskusjon, før jeg måtte gå i fakultetsstyremøte.

Det er viktig at begynneremnene i matematikk blir opplevd relevant for studentene på tvers av fakultetet, og at de ikke blir en snubletråd for godt motiverte studenter.

Matematikk og statistikk kan nok i noen grad erstattes av programvare som verktøykasse i mange av naturvitenskapene.

Derfor er også programmering og grunnleggende IKT-kunnskap blitt stadig viktigere i utdanningen våre. Likevel, mener jeg at den kunnskapen en lærer gjennom å forstå grunnleggende matematikk fortsatt er helt nødvendig i alle studieprogrammene våre.

Siden vi skal feire hundreårsdagen for matematikkprofessor Ernst Selmer 11. februar, som også var en sentral utdanningsreformator ved fakultetet, kan det legges til at Selmer var skeptisk til å legge for stor vekt på artiumskarakterer som opptakskriterium ved fakultetet.

Det var på 60-tallet, og i forbindelse med en diskusjon om lukking av fakultetet.[1]

Hvordan vi utvikler matematikk-undervisningen i studieprogrammene våre framover er både viktig og spennende,  og noe jeg gleder meg til å jobbe sammen med Antonella om!

 

[1] Universitet i Bergens historie 1946-1996, Bind I, s. 409