Strategien som former bærekraft-samfunnet

I forrige fakultetsstyremøte ble revidert strategi for fakultetet vedtatt.

Jeg synes den reviderte strategien er blitt en klar forbedring av det gode dokumentet vi hadde, både innholdsmessig og visuelt. Den reviderte strategien skal vi bruke internt i våre prioriteringer, og eksternt for å fortelle hva vi vil.

En av endringene vi kan merke oss er at «bærekraft» er del av undertittelen til strategien. Dette forplikter!

I tillegg til ny tittel har den reviderte strategien tatt inn over seg vesentlige endringer siden den opprinnelig ble vedtatt i 2016. Dette har jeg blogget om før.

Forrige uke ble den tredje SDG-konferansen avholdt ved UiB. Jeg skal ikke problematisere frustrasjoner over mangel på handling, for eksempel knyttet til klimaendringene, men heller uttrykke stolthet over hvor synlige fagene våre er.

Jeg forstår godt hvorfor Tor Halvorsen i et innlegg i På Høyden stiller spørsmålet:

«Hvorfor har «menneskevitenskapene» hatt en mindre klar stemme i diskusjonene om de 17 bærekraftmålene enn det naturvitskapene har. Er ikke samfunnsfag, humaniora og juss avgjørende om vi skal finne løsninger?»

Dette var også tema for et frokostmøte under konferansen.

Grunnen til at naturvitenskapene i større grad enn andre fag har tatt bærekraft og bærekraftmålene inn over seg – har en klar stemme i diskusjonen – og har tatt det inn i utdanningene våre, tror jeg skyldes at vi observerer og måler de konkrete endringene i naturen.

Samtidig er det slik at bærekraftsmålene ikke bare handler om naturvitenskap. Også samfunnsvitenskapene er veldig relevante for å måle og tolke flere av målene.

Ikke minst er andre fag nødvendige for å få målene omsatt til handling.

Det er viktig at fagmiljøene våre her på MatNat sørger for endring opp mot bærekraft-agendaen. Fagmiljøene våre har utviklet utdanningstilbud som er rettet mot bærekraft.

For eksempel har Institutt for biovitenskap etablert to bærekraftkurs (SDG214 og SDG 2015).

Institutt for geovitenskap har etablert kurset «Klimaendringar – årsaker og konsekvensar» (SDG213).

Vi skal også ha bærekraft med oss når vi for tiden arbeider med generiske ferdigheter i våre studieprogram.

I tillegg er forskningsmiljøene ved fakultetet sentrale i mange av UiBs satsinger rettet mot bærekraft, som for eksempel Ocean Sustainability Bergen.

På siste dag av bærekraftkonferansen ble rapporten fra en gruppe som har sett på bærekraft i utdanning lagt fram.

Bakgrunnen er et mål definert av fem rektorer om å etablere:

«a platform for sharing of best practice in the universities’ work with the SDGs, with a particular focus on education.”

Sekretær for arbeidsgruppen har vært vår egen studiesjef Ingrid Christensen.

Jeg tror en slik plattform vil være et viktig bidrag for å innarbeide «bærekraft» som et gjennomgående element i alle studieprogram.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *