Den 13. februar ble Aune-utvalgets forslag til ny universitets- og høyskolelov lagt fram. De fleste har sikkert fått meg seg at lovforslaget har skapt debatt.

Ikke minst har forslaget om ekstern styreleder skapt temperatur.

I den grad jeg har greid å sette meg inn i intensjonene bak lovforslaget, er disse gode og mange av forslagene representerer en nødvendig opprydding, for eksempel i forhold til Statsansatteloven. Samtidig er jeg sikker på at flere av forslagene – hvor det også har vært dissens i lovutvalget – fortjener å bli debattert.

For de som ikke har hatt tid til å lese NoU-ens over 400 sider har Khrono sammenfattet de viktigste forslagene.

Her er noen av disse:

• Krav om to sensorer ved alle eksamener og prøver.
• Blind sensur fjernes. Det skal sikre reell overprøving av første karaktervedtak.
• Fjerner hjemmel til å gi tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn.

• Ny karakterskala i tillegg til dagens to. Skalaen som foreslås: Utmerket, bestått, ikke bestått.
• Det skal ikke være adgang til å gi ansettelse for mer enn én periode som postdoktor.
• Styreleder skal være ekstern, oppnevnes av departementet.
• Institusjonen velger selv om den skal ha valgt eller ansatt rektor.
• Ved valg til rektor: Lik vekting av stemmer for alle grupper av ansatte (studentenes stemmer vil fortsatt vekte 25 prosent).

Under lovens formål og virkeområde kan vi i tillegg lese at følgende paragraf er foreslått (§ 1-1 d)): (Universiteter og høyskoler skal…) bidra til en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling.

Jeg er enig med Trine Syversen, som ber om at vi bruker «innestemmen i diskusjonen om for eksempel fordeler og ulemper ved ekstern styreleder og valgt rektor». Mer om dette under.

UiB legger opp til en høringsprosess i løpet av våren hvor institusjonen vil sammenfatte innspill til de ulike delene av lovforslaget.

At det nytter å være aktiv har vi alt sett:

Christian Jørgensen har vært pådriver for, og fått gjennomslag for den nye karakterskalaen. Så får vi se om akkurat dette forslaget holder seg når endelig lovforslag skal vedtas i Stortinget.

Og hva så med forslaget om at styreleder skal oppnevnes av departementet?

Jeg har lenge vært tilhenger av hovedmodellen i dagens UH-lov med tilsatt rektor og ekstern styreleder, selv om jeg også ser gode argumenter for å velge rektor.

Når det nå blir foreslått ekstern styreleder med valgt rektor (kalt hybridmodellen), er jeg skeptisk til dette.

En viktig grunn er den samme som Dagens Næringsliv (DN) er inne på i en leder under tittelen «Skrot ordningen med valgt rektor»:

DN skriver at «Men den hybride modellen med valgt rektor og ekstern styreleder skurrer. Ved konflikt kan det bli svært komplisert for en styreleder å avsette en toppleder som har legitimiteten sin hentet fra de ansattes stemmer.»

I dag praktiserer UiB en delt ledelsesmodell som kjennetegnes av at rektor er styrets leder og universitetsdirektøren har tydelige fullmakter.

I valget mellom denne og en hybridmodell, foretrekker jeg dagens modell.