Da tidligere forskningsminister Oddmund Hoel publiserte at han ville sette ned en ekspertgruppe skal vurdere arbeidsrelevansen for doktorgradsutdannede hevdet han at «flertallet av dem som finner jobber utenfor akademia seier at arbeidsoppgåvene deira ikkje krev ei utdanning på doktorgradsnivå og dei opplever at dei ikkje får utnytta kompetansen sin». Kan det være virkelig være riktig? Er det ikke nyttig at også folk i forvaltning og næringsliv har doktorgrad? Og hvordan måler man merverdi av å ha «strevd» seg gjennom en doktorgrad?

For å møte relevans kriteriet ble det sent i 2024 utlyst nye forskerskoler med krav om at de skal samarbeide med en eller flere virksomheter, «f.eks. aktører fra næringslivet eller offentlig sektor, med mål om å styrke arbeidslivsrelevansen i doktorgradsutdanningen». Dette vurderer jeg som positivt, men betyr det at en doktorgradsutdanning slik den ofte er i dag, ikke gir relevant erfaring også til arbeidsliv utenfor akademia?

Ved NT fakultetet har vi et måltall på å utdanne 80 Ph.d. kandidater per år. Mange av disse ønsker å bli forskere, men mange vil også ende opp i andre stillinger innen offentlig forvaltning og næringsliv.  Er det da «unyttig» å ta en doktorgrad hvis man ikke skal drive forskning? Jeg mener at svaret definitivt er nei. En doktorgrad gir dypere innsikt i fagområder som kan være svært verdifull for bedrifter og forvaltning som trenger eksperter med avansert kunnskap og forskningsferdigheter for å evne å ta forskning i bruk. Doktorgradskandidatene våre får gode analytiske ferdigheter, de lærer å håndtere store mengder data og trekke ut essensen av disse og de får trening i planlegging og selvstendig gjennomføring av arbeid som strekker seg over en lengre tidsperiode.

Flere nye rapporter bl.a. i EU har pekt på manglende innovasjonsevne som et av våre største problemer. Det er mange tiltak som må på plass for å løse det, men behov for solid utdannede kandidater som er trent i å tenke kritisk og kreativt er blant dem. Med den raske utviklingen som skjer innen teknologi og dataanalyse, er det å kunne forstå og tolke store mengder data for å ta informerte beslutninger essensielt, likeledes evne til å analysere trender og løse komplekse problemer. I tillegg bygger våre kandidater viktige nettverk i løpet av doktorgradsløpet og svært mange får internasjonal erfaring som de kan bringe med seg inn i et stadig mer internasjonalt jobbmarked.

Vi vet også at i svært mange land er det relativt vanlig at næringslivsledere har doktorgrad. Både i våre naboland Danmark og Sverige og i Tyskland har en betydelig andel næringslivsledere doktorgrad, spesielt innen teknologiske og vitenskapelige sektorer. Der blir doktorgraden vurdert å gi en ekstra grad av autoritet og troverdighet. Det er vel ingen tvil om at forventingen om at akademia skal jobbe tettere sammen med næringslivet, og at næringslivet skal bidra mer til både forskning og forskingsfinansiering vil bli betydelig lettere å få til om man får flere med doktorgrad ut i næringslivet.

NT fakultetet altså har ingen planer om å redusere antallet ph.d. kandidater! Tvert imot er målet vårt å gi enda flere muligheten gjennom økt antall stillinger på eksternt finansierte prosjekt.  Våre ansatte jobber også hver eneste dag med å gi kandidatene en solid forskerutdanning og gode faglige og sosiale rammer rundt doktorgradsløpene. Målet vårt er å tilrettelegge for at alle skal fullføre og deretter gå inn i ulike jobber både i privat næringsliv, i offentlig sektor, i NGO’er og selvsagt i akademia og andre forskningsinstitusjoner. Det gir kompetanse, selvstendighet og glede for den enkelte doktorand inn i et arbeidsmarked i stadig endring og det gir viktig merverdi for samfunnet.