De neste ukene kan vi spille inn tekster til Forskningsrådet for å begrunne infrastrukturer vi skal søke om det neste tiåret. Denne sjansen må vi gripe!

For fagmiljøene her ved fakultetet vårt er det helt avgjørende å ha tilgang til framtidsrettet forskningsinfrastruktur, først og fremst for å kunne utfordre forskningsfronten, men også for å være konkurransedyktige i rekruttering av flinke kommende kolleger og studenter.

Forskningsrådets nasjonale satsing på forskningsinfrastruktur bidrar også til nasjonalt samarbeid mellom universitetene og mot næringslivet. Dessuten får vi også finansiert deltakelse i ekstremt kostbare internasjonale forskningsinfrastrukturer, noe som gir oss tilgang til viktige internasjonale nettverk.

I de gjenværende ukene av dette høstsemesteret inviterer Forskningsrådet oss til å gi innspill til områdestrategiene i det norske Veikart for forskningsinfrastruktur. (Dette har alle instituttene fått brev om.)

Områdestrategiene beskriver Forskningsrådets strategiske tenkning når det gjelder forskningsinfrastruktur innenfor de ulike fag-, tema- og teknologiområdene, og dermed også hva Forskningsrådet legger vekt på i sine prioriteringer under behandling av infrastruktursøknader i det kommende tiåret.

Det er svært viktig at vi bidrar med innspill fra våre fagmiljø, og fakultetet har derfor satt i gang en prosess for dette. Alle som har fått en nasjonal infrastruktur bør vurdere om områdestrategien er formulert slik at det er mulig å få denne fornyet eller utvidet, og de som ønsker seg en infrastruktur må også lese seg opp i områdestrategien og eventuelt foreslå forbedringer av teksten.

La meg gi deg noen eksempler fra vårt fakultet for å beskrive hva dette dreier seg om:

Naturvitenskap trenger infrastruktur – vi trenger bygninger. Infrastruktur er helt avgjørende for banebrytende naturvitenskap, og helt nødvendig for å gjøre nye oppdagelser og flytte forskningsfronten.

• Mange av oss lot oss fascinere av direktesendte bilder fra 2-3000 meters havdyp langs den midtatlantiske rygg i sommer. Dette fikk vi til fordi UiB disponerer en ROV som er en av tre nasjonale infrastrukturer UiB fikk tildelt i 2013, finansiert gjennom det nasjonale infrastrukturprogrammet til Forskningsrådet. Men ROV-en, oppkalt etter den norrøne havguden Ægir, hadde ikke kunnet operere i nordområdene uten at vi også hadde tilgang til forskningsfartøy som G.O. Sars. Denne ROV-en (NORMAR) er en av seks (NACO, NorArgo, EPOS, OBLO og LoVe) nasjonale infrastrukturer tilknyttet Havobservasjonslaboratoriet, som UiB og Havforskningsinstituttet drifter sammen med CMR, HVL og FFI. Framtidig finansiering av alle disse infrastrukturene kan påvirkes av det vi skriver i områdestrategiene i desember.
• Den gigantiske LHC-akseleratoren i CERN har gitt oss svar på problemer i fysikken, men samtidig gitt oss nye store gåter og muligheter. Dette er Big Science hvor UiB og Institutt for fysikk og teknologi har en sentral rolle gjennom CERN-programmet, som i 2017 fikk en stor tildeling gjennom Forskningsrådets infrastrukturprogram.
• Nasjonal E-infrastruktur flytter grenser for hva vi kan simulere, og gir oss uante muligheter til å håndtere store mengder data. Tungregning og datalagring er uten tvil blitt helt avgjørende i alle naturvitenskapene. De har fått en større og større rolle i samfunnsvitenskapen og humaniora. Det nasjonale E-infrastrukturprogrammet sigma2 er finansiert gjennom store egenandeler fra institusjonene og et eget program i Forskningsrådet.

Dette er noen få eksempler på viktig naturvitenskapelige infrastrukturer.

Forrige uke klippet en smilende rektor Dag Rune Olsen snoren foran den nye 600 MHz NMR-maskinen UiB har anskaffet til 12,6 mill kroner. Anskaffelsen ble mulig gjennom generøse donasjoner fra Bergen Forskningsstiftelse, Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane, Helse Bergen, samt egenfinansiering fra UiB.

Men den nye NMR-maskinen hadde ikke vært mulig å få på plass uten at Bergen også hadde blitt hovedsete for den norske NMR-plattformen i 2015. Da ble NNP etablert med NTNU, UiO og UiT som våre partnere.

En viktig forutsetning for at UiB ble vertskap for NNP var selvfølgelig at vi har et sterkt forskningsmiljø ved Kjemisk institutt. Den siste anskaffelsen av 600 MHz maskinen hadde garantert heller ikke skjedd uten professor Olav Kvalheim som drivende kraft!

I sin tale under åpningen sa instituttleder Knut Børve ved Kjemisk institutt hvorfor anskaffelsen er viktig:

”Det viktigaste bruksområdet for det nye instrumentet er metabolomikk, eit felt kor det fremste av instrumentell kjemisk analyse blir kopla med Big-data teknologi for å ekstrahere medisinsk relevant informasjon frå svært store og komplekse datasett. Mens det nye instrumentet vil gi datagrunnlaget, er det koplinga med mange tiårs utvikling av kjemometriske algoritmar for multivariat analyse som set Kvalheim og medarbeidarar i stand til å hente ut informasjonen. Potensialet i Big-data konseptet er i full ferd med å bli realisert innan metabolomikk.”

Mer om dette kan vi lese i en fin artikkel i Teknisk Ukeblad.

Men Knut sa også noe annet viktig i sin tale:

”Menneska er utan tvil UiB sin viktigaste ressurs. Men for å skapa leiande forskingsmiljø innan naturvitskapar og innan medisin, treng menneska, dvs. forskarane, god tilgang til avanserte presisjonsinstrument; instrument som i sin tur stiller store krav til bygningsstruktur. Derfor er satsing på bygg og infrastruktur også satsing på menneska i organisasjonen vår.”