I følge en ny rapport om gjennomføring i høyere utdanning – utført på bestilling av UiB – har vårt fakultet den beste gjennomføringen på bachelorprogrammene blant realfagsfakultetene i Norge.

I denne undersøkelsen blir vi ikke sammenlignet med profesjonsutdanningene, som nok gjør det bedre enn oss, men dette er likevel gledelige resultater. Vi fikk også mye skryt i forrige universitetsstyremøte for vårt arbeid med gjennomføring og studiekvalitet.

Men har vi grunn til å være selvtilfreds? -Det tror ikke jeg.

Omtrent halvparten av vår finansiering kommer fra utdanning. Det betyr at når vi gjør det godt eller dårlig på utdanningssiden slår det rett inn i økonomien vår, og har konsekvenser for all aktivitet ved fakultetet, inkludert vår evne til å erstatte pensjonister med nyansatte.

Men dersom vi for et øyeblikk glemmer finansieringsmodellen – noe som kan være vanskelig for en dekan – er det all grunn til å reflektere over hvordan vi arbeider med et av våre viktigste samfunnsoppdrag.

Det er et privilegium og en tillitserklæring at vi får lov til å forvalte noen av de viktigste årene i neste generasjon, og det er derfor viktig at vi gjør en så god jobb som mulig.

Og når verden endrer seg så fort som den nå gjør, må spørre om vi ligger i forkant eller bakkant av endringene.

I vår la regjeringen fram Stortingsmelding 16, Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Denne gir en rekke signaler om hva vi skal vektlegge framover, slik som at:

• Utdanningene må bli mer relevante
• Bedre gjennomføring
• Vi skal merittere god undervisningspraksis

For meg er noe av det viktigste framover at vi må få til en helhetlig tenkning om hvilke kompetanser realiststudenter skal ha tilegnet seg i 2020, og hvordan vi tilrettelegger for at de får den nødvendige kunnskapen.

Samtidig må vi ta inn over oss at studentene har en annen bakgrunn og stiller andre krav i dag enn i 1980, da jeg sto i kø på studentsenteret for å bli immatrikulert.

Hva kjennetegner så en god realist i dagens samfunn?

Når en ser vekk fra personlighet, tror jeg de fleste er enige om at våre studenter bør kjennetegnes ved analytiske ferdigheter, evne til logisk tenkning og ha en grunnleggende kompetanse i basale realfag som matematikk, kjemi, fysikk, biologi, og geologi. I tillegg må en realist ha dybdekompetanse i ett eller flere av realfagene.

Men har vi i tillegg til disse egenskapene i tilstrekkelig grad fått med oss de store endringene IKT har ført med seg av krav til faglig kompetanse?

Noen av oss husker den gang kalkulatoren kom til skole og universitet, og fortsatt tenker noen på en datamaskin som om det er en kalkulator.

Selv en mobil er faktisk rikere på muligheter enn både Hakkespettboken og The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy. Hva skal realister kunne om dette, og hvordan skal utdanning (og eksamen) ta mulighetene i bruk?

Eller hva med at næringslivet – som etter min mening med rette – banker på døren og stiller spørsmål ved om utdanningene vi gir er relevant for den praksis de møter etter endt utdanning?

Kan vi øke studiemotivasjonen, redusere risikoen for frafall i studiene og øke relevansen av utdanningene gjennom systematisk kontakt med kompetansebasert næringsliv?

Akvakulturutdanningene våre har gjort dette i 30 år. Dette er en av begrunnelsene i UiBs tenkning om kompetanseklynger, som for vår del er klimaklyngen, marin klynge og den kommende teknologiklyngen.

Etter- og videreutdanning (EVU) blir stadig viktigere i våre fag, der kunnskapsfronten endrer seg så veldig fort.

Victor Normann påsto i forrige uke at om lag 70 prosent av velstandsøkningen i samfunnet over de siste 150 årene skyldes økt kunnskap og mer effektiv bruk av ny kunnskap.

EVU er økt utnyttelse av ny kunnskap, og her ligger vårt fakultet definitivt ikke i forkant.

EVU kan dessuten bli inntekstgrunnlaget for mange av oss fremover, for det ser ikke ut til å bli like store ungdomskull som det har vært.

Dette er et par av mange omfattende spørsmål vi alle må ha svar på og jobbe aktivt med skal vi lykkes i å utdanne framtidens realister.

Som en start vil fakultetet nedsette en gruppe som skal arbeide med hva som bør være gjennomgående kompetanser i utdanningsprogrammene våre.

Utkast til mandat for gruppen vil bli behandlet i kommende fakultetsstyremøte.

Det er heller ikke akkurat slik at vi har stått i ro siden 1980. Ikke minst har det skjedd mye positivt de siste årene, for eksempel gjennom arbeid initiert av vårt Senter for fremragende utdanning bioCeed.

Etableringen av nye sivilingeniørprogram tror jeg også etterhvert vil få stor betydning for hvordan vi utdanner våre realister og hvilke tilbud vi vil gi våre studenter.

Uansett må utdanning alltid stå høyt på agendaen fordi studenter og utdanning er en av de viktigste grunnene til at vi er et universitet!