Jeg vil begynne med å gratulere våre to kollegaer ved GFI som fikk ERC Proof of Concept (PoC) som de eneste forskere ved norske institusjoner.  PoC-midlene gis til forskere som tidligere har mottatt forskningsmidler fra det europeiske forskningsrådet (ERC), de skal gå til å utforske samfunnsnytten, eller det kommersielle potensialet, til forskningen de tidligere har fått midler til. Med fokus på innovasjon i fakultetets arbeid er dette svært gledelig og er et godt eksempel hvordan grunnforskning kan overføres til samfunnsnyttige for

mål.

Gratulasjoner går også til alle dem som fikk tildeling i årets FRIPRO på mandag! Konkurransen er knallhard. Det er spennende å se den store variasjonen på forskningsfelt som nå kan få sette i gang med god fordeling av prosjekt mellom GFI, IFT, Kjemisk Institutt og institutt for Biovitenskap. Med 8 nye prosjekt på fakultetet denne uken, i tillegg til et på marin tildeling sist uke, må vi si oss relativt godt fornøyde, selv om vi selvsagt skulle sett flere av dere på listen. Det er mange som har jobbet systematisk og hardt med søknader og som ikke nådde opp i denne runden. Det er en del av «gamet». Det vi imidlertid vet er at svært mange søknader når opp i andre eller tredje forsøk, så jeg håper de som ikke fikk tildeling i år finner andre steder å søke neste år når FRIPRO dessverre ikke blir utlyst.

Sist uke hadde instituttlederne og dekanatet en samling der vi bl.a. hadde invitert fem tidlig-karriere forskere til å dele sine erfaringer samt gi oss som ledere noen læringspunkter under overskriften: Hvordan kan vi bli bedre på å styrke våre unge forskertalenter? Deres presentasjoner var inspirerende, engasjerende, lærerike og gav oss alle et optimistisk syn på fremtiden. Å drive frem dristige, nytenkende forskere og undervisere er noe vi som organisasjon må jobbe kontinuerlig med.

En observasjon som er verd å ta med er hvor forskjellig «reise» disse fem hadde hatt til erkjennelsen av at det var i akademia de ønsket å ha sin karriere. Det er viktig å være oppmerksom på for forskningsledere og andre, for hva ser vi etter i et forskertalent? I kombinerte stillinger skal man både undervise og forskere, vi skal veilede, publisere, skrive søknader og sitte i komiteer, for å nevne noe. Da er det ikke alltid den samme kvaliteten vi skal se etter. For at et talent skal utvikles må vi også gi mulighet til utvikling, det er et viktig ansvar for oss som organisasjon.

Det ble også tydelig at man motiveres på ulike måter selv om det også var noen fellestrekk som gikk igjen: Flere påpekte at det å ha en støttende struktur rundt seg i fagmiljøet er svært avgjørende. Tilrettelegging og fleksibilitet var gjennomgående nevnt som viktig, knyttet til f.eks. mobilitet av kort varighet når langvarig mobilitet av ulike grunner kunne være vanskelig å få til. Alle var innom viktigheten av støtte til å etablere nasjonale og internasjonale nettverk og hjelp til å bli synlig der – folk er ulike når det gjelder å våge å ta initiativ. Et annet element som flere nevnte var utfordringen knyttet til å få skjermet tid samt støtte til å jobbe målrettet med søknader.

UiB har nå UiB Ferd karrieresenter som støtter doktorgradskandidater, postdoktorer, forskere og førsteamanuenser. Der kan dere som er i målgruppen få kurs, karrieresamtale etc. Noen svært få får delta på Momentum-programmet til UiB eller andre lignende kurs. Men det aller viktigste er fagmiljøene; det er der unge forskere blir en del av en felles akademisk kultur.