På mandag deltok jeg på en høytidelig mottaksseremoni for våre nye studenter. Igjen var Grieghallen fylt av mange flotte og håpefulle realfagsstudenter. Jeg er overbevist om at dette blir et nytt flott kull av studenter ved vårt fakultet.

Etter min mening er det å utdanne studenter vårt viktigste samfunnsoppdrag.

Derfor er det viktig at vi rekrutterer godt, at vi tar godt imot våre nye studenter, at vi gir våre studenter et godt utdanningstilbud, og at samfunnet oppfatter våre kandidater som relevante.

Alt dette henger selvfølgelig sammen:

Har vi fornøyde studenter som får gode jobber etter endt utdanning, er det bra for vårt omdømme. Har vi et godt omdømme bidrar dette til å rekruttere gode studenter, som gjør det bra og fullfører sine studier.

Derfor er det gledelig at Bergens Tidende skriver om vårt målrettede arbeid for å få flere studenter til å bestå matematikken for første semester.

• Slik gikk UiB-studentene fra stryk til bestått i matematikk – Faksimile fra Bergens Tidende 10. august 2018

For som Jarle Berntsen ved Matematisk institutt sier i artikkelen:

– Matematikk blir tungt dersom man faller av, eller har store kunnskapshull. Vi måtte derfor få studentene til å regne. Vi måtte bry oss, og vil måtte gjøre noe med det sosiale miljøet.

Selv om det er mange forklaringer på den positive utviklingen, vil jeg takke alle som har stått på de siste ti årene for å snu trenden.

En stor del av fakultetets basisfinansiering er gjennom studieplasser tildelt av departementet. I 2017 hadde vi 772 studieplasser i Samordna opptak. I 2018 er dette økt til 838, fordi vi har fått tildelt 66 nye studieplasser rette mot IKT-relaterte utdanninger.

Men antall studieplasser utgjør bare én del av finansieringen. Den andre delen er knyttet til hvor mange studenter vi faktisk utdanner til enhver tid, og hvor mange studiepoeng disse studentene avlegger.

Derfor er det viktig at vi legger til rette for at studentene våre klarer å gjennomføre sine studieløp, og at vi treffer på hvor mange tilbud om studieplass vi gir, i forhold til den kapasiteten vi har målt i antall studieplasser.

Her er en kort oppsummering av hvordan opptaket for 2018 har gått så langt (vi har ennå ikke tallene for hvor mange nye studenter som faktisk møtte til studiestart klare):

• Fakultetet har samlet sett sendt ut 12 prosent færre tilbud i 2018 i forhold til 2017. Til gjengjeld har en høyere andel av dem som har fått tilbud svart positivt, slik at det totalt er 9 prosent færre som har takket ja til studieplass i 2018 i forhold til 2017.
• Innen IKT-fag ble det sendt ut 347 tilbud i år mot 276 i 2017. Av disse har 253 studenter takket ja. I 2017 var tallet på ja-svar 197.
• Flere av de femårige studieprogrammene som har opptak gjennom Samordna opptak har fått tildelt nye studieplasser i 2018, og disse har god økning i antall studenter som har takket ja.
• Det er en nedgang i opptakstall i viktige disiplinfaglige bachelorprogram som fysikk, kjemi og geovitenskap. Disse må vi prioritere i rekrutteringsarbeidet fremover.

I år har vi altså sett en nedgang i antall søknader til fakultetet. Dette var forventet ut fra at myndighetene har innført strengere matematikk-krav for alle våre studieretninger med unntak av biofagene. Der innføres de såkalte R2-kravene i 2019.

Samtidig er det gledelig at vi ser ut til å fylle opp våre IKT-program på en god måte, til tross for strengere krav til disse programmene.

Jeg tror at når vi stiller et strengere krav til matematikkkunnskaper vil vi ta opp studenter som er mer motiverte, har bedre forutsetning for å lykkes og at vi dermed får bedre gjennomføring og mindre frafall fra våre studieprogram.

Omlag 6500 elever tar hvert år full matematikkfordypning i den videregående skolen, viser de nasjonale tallene fra Utdanningsdirektoratet. Dette er en elevgruppe som er ettertraktet.

I årene som kommer vil det bli enda hardere konkurranse om disse elevene.

For oss betyr dette at når vi framover skal hente alle våre nye studenter fra denne elevgruppen, må vi bli enda bedre på studiekvalitet og profilering.