Ekstern styreleder er viktig for å nå strategiske mål

I sommer ble jeg intervjuet av På Høyden om fakultetets høringssvar til forslag om nytt «Valgreglement og regler for styringsorganene ved UiB». Dette er en sak som skal behandles i universitetsstyremøtet den 30. august.

Ikke visste jeg da jeg ble intervjuet at dette «sto om universitetsdemokratiet», som en av fagforeningene synes å mene. Men det gir meg likevel anledning til å si noe om en sak som er aktuell og burde ha stor interesse for alle på UiB.

Jeg tar til etterretning at valgt eller tilsatt rektor ikke har vært tema for det nye reglementet. Men jeg mener at mange av problemene arbeidsgruppen har sett på hadde vært løst bedre om UiB hadde fulgt hovedmodellen med tilsatt rektor og ekstern styreleder.

Jeg tror rett og slett ikke at en valgordning er den beste rekrutteringsmåten for vår øverste leder.

Jeg mener en rekrutteringsprosess ledet av et styre gir det beste grunnlaget for å utvikle institusjonen positivt på alle områder. Det er uryddig at rektor er styreleder for institusjonen rektor er øverste leder for.

Men dette er et prinsipielt standpunkt. Jeg mener slett ikke at vi ikke kan få gode ledere gjennom valg, eller at tilsatte ledere ikke kan vise seg å være dårlige. Jeg har dessuten stor respekt for vår valgte rektor Olsen.

Så til det som synes å hisse opp Forskerforbundet lokalt – vår egen ordning med ekstern representasjon i fakultetsstyret – og endog en ekstern styreleder.

Litt bakgrunn:

I Universitetsstyremøtet i februar 2017, fikk vårt fakultet innvilget søknad om ekstern representasjon og ledelse av Fakultetsstyret for perioden 2017-2021. Dette var en sak som var grundig behandlet på fakultetet.

Først gangen som styresak i 2013 hvor dekanen begrunnet ønsket om ekstern representasjon i styret med at:

«[…]ekstern representant vil bidra med andre typer erfaringer og dermed øke styrets samlede bredde og kompetanse. Det er også slik at personer utenfra lettere vil kunne stille spørsmål ved vår måte å innrette oss på. Med ekstern representant i styret, vil dette få en sterkere strategisk rolle, da saker som behandles i overveiende grad må dreie seg om overordnede føringer og strategi. Universitetene forventes også å være viktige samfunnsaktører, og en ekstern representant kan, avhengig av hvem man oppnevner, representere et bindepunkt mellom akademia og samfunnet.»

Da saken ble behandlet på nytt i 2016 gikk fakultetsstyret enda lenger og ba om at det også ble søkt om en pilotordning med ekstern styreleder begrunnet i at dette er:

«[…] i tråd med god forvaltningsskikk, der «daglig leder» fremmer saker som et mer uavhengig styre tar stilling til.»

og fordi det i:

« […] de tilfeller der dekanen er ansatt på åremål, er det vanlig at en av de eksterne representantene er styreleder og dekanen er saksforbereder (og ikke styremedlem).»

Ønsket om ekstern styreleder er med andre ord en konsekvens av at dekanrollen har endret seg. Fra da dekanen var valgt faglig leder – og fakultetsdirektør hadde det øverste administrative ansvaret ved fakultetet – til at tilsatt dekan nå både er øverste faglige og administrative leder for fakultetet.

Vi har altså hatt en lang prosess rundt dette.

Universitetsstyret har innført ordningen som en prøveordning, og det synes derfor underlig å protestere på ordningen nå. Denne ordningen skal også evalueres i god tid før neste styreperiode.

Fakultetsstyret på Det matematisk-naturvitskaplege fakultet 2017 - 2021

Erfaringene så langt er at BKKs konsernsjef Jannicke Hilland er en svært dyktig styreleder.

Vi har hatt en god, men også krevende dialog det første året. Det er mye nytt å forholde seg i en organisasjon der dekanen både rapporterer til styreleder, rektor og universitetsdirektør.

Dette krever gode rolleavklaringer, noe vi arbeider med hele tiden og som også reglementsrevisjonen bidrar til.

Samtidig har ekstern styreleder ført til at det strategiske perspektivet i fakultetsstyret er blitt ytterligere styrket sammenliknet med tidligere.

Vi har en styreleder som er svært opptatt av hvordan styret kan bidra til å gjøre en forskjell for at fakultetet skal nå sine strategiske mål, og at vi er klare og tydelige på hva disse målene er.

Så får vi se hvordan dette utvikler seg de neste par årene, og deretter gjøre en grundig evaluering av ordningen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *