Hva har mineralsituasjonen i Norge med kommunikasjon å gjøre? Mer enn du tror. Bare heng med:

I slutten av januar hadde fakultetet ledersamling med instituttledergruppen. Ett av temaene vi diskuterte var kommunikasjon og hvordan vi håndterer media i kriser og andre sammenhenger. Tittelen på bloggen dreier seg om det siste, og er noe jeg kommer tilbake til i slutten av bloggen.

Et viktig mål for kommunikasjonsarbeidet ved UiB er at både institutter, fakulteter og hele institusjonen skal ha et godt omdømme.

Omdømme er en enkel indikator – men det tar tid å påvirke og bevege holdninger: Omdømme er rett og slett omgivelsenes oppfatning av Universitetet i Bergen over tid.

God kommunikasjon er avgjørende viktig for et godt omdømme.

Når kriser skjer skal vi være forberedt på at journalister tar kontakt, vi skal vite hvem som fronter institusjonen – og hva som skal og kan kommuniseres.

I det daglige, derimot, dreier kommunikasjonsarbeidet vårt seg om formidling av fag og utdanning. Et av hovedmålene for fakultetets kommunikasjonsarbeid har vært bedre studentrekruttering. Dette dreier seg også om å ha et godt omdømme.

I år er uib.no/realfag knutepunktet for en rekrutteringskampanje der alt knyttes til #RealfagUiB.

De siste årene er vi blitt langt bedre i vårt kommunikasjonsarbeid, og vi har fått fram langt flere saker. Men vi sliter fortsatt internt med å få forståelse for hva som er god kommunikasjonspraksis og hvordan vi får fram budskapet vårt.

Ett av punktene vi diskuterte på ledersamlingen var å lage en veileder for formidling og kommunikasjon for alle ved fakultetet. En slik veileder kan for eksempel ta opp tema som:

• Hvordan tenker journalistene og på hvilke måter kan vi best bruke dette til å få fram budskapet vårt?
• Når er det greit å bruke professortittelen vår når vi uttaler oss i media?
• Hvordan svarer jeg når journalisten ringer?
• Hva skal til for å vekke interesse for det jeg brenner for?
• Hvordan må jeg skrive og snakke for å være interessant?
• Hvorfor er det viktig å formidle?
• Hvordan heve kompetansen?
• Hvordan skal vi bruke egne kanaler og sosiale medier på en strategisk måte?

Jeg ønsker at fakultetet skal få til en slik veileder, og i arbeidet med det vil jeg at alle ved fakultetet skal få anledning til å bidra.

Vi har mange flinke fagpersoner som kan være ledestjerner for andre.

Dette er fakultetsledelsen villig til å støtte i et langsiktig arbeid.

Så tilbake til dyphavsmineraler: I forrige uke fikk vi vite av en instituttleder ved NTNU at «NTNU har funnet mineraler verdt over 1000 milliarder kroner utenfor Svalbard» (samme sak var omtalt i en rekke medier, for eksempel i Aftenposten).

NTNU artikkelen gir i seg selv grunnlag for refleksjoner rundt sider ved kommunikasjon og det å formidle høyst sensasjonelle resultat som har stor usikkerhet. Men det er ikke poenget her.

Som regel ønsker vi å være aktive i formidlingen av våre funn og vår forskning. Det må også gjelde ut over ordinære vitenskapelige og fagfellevurderte kanaler. Men av og til er det ikke vi som setter agendaen, og noen ganger må vi kommunisere raskt skal vårt budskap komme ut. Da er det viktig å være faktabaserte, og å kommunisere på en måte som treffer målgruppen.

Fakultetet har et fremragende forskningsmiljø som lenge har forsket på geologien og biologien i dyphavet og langs den midtatlantiske rygg. Forskerne her har solid kompetanse på det NTNU-artikkelen spekulerer i.

Svaret Rolf Birger Pedersen har gitt på saken NTNU fikk ut i forrige uke, er et flott eksempel på hvordan vi bør kommunisere faktabasert og direkte på saker som sterkt angår vår forskning, og som oppstår i media utenfor vår kontroll.