For ett år siden deltok jeg på Meltzermiddagen som normalt blir avholdt på Lauritz Meltzer sin fødselsdag, 8. mars. Denne sammenfaller tilfeldigvis også med den internasjonale kvinnedagen.
Meltzermiddagen ble det siste store sosiale arrangementet jeg deltok på før landet stengte ned. Ett år etterpå det bare å registrere at vi fortsatt har en koronaepidemi med nye nedstengninger av samfunnet. Årets kvinnedag var preget av dette, og Meltzermiddag ble rett og slett avlyst.
I stedet for middag var det en markering av årets Meltzerprisvinnere i Tårnsal ved Universitetsmuseet i Bergen. Det ble ingen prisvinner fra matnat i år – for første gang siden jeg ble dekan.
Meltzerprisen for fremragende arbeid utført av yngre forskere ble tildelt Laura Saetveit Miles ved Det humanistiske fakultet og Salwa Suliman ved Det medisinske fakultet. Meltzerprisen for fremragende forskningsformidling gikk til Erik Bjerck Hagen, også ved Det humanistiske fakultet.
Meltzerprisene er høythengende og en flott måte å vise fram noe av det beste UiB kan by på. På vegne av fakultetet vil jeg gratulere tre verdige vinnere av årets Meltzerpriser!
Selv om det ikke det ble Meltzerpris på matnat’ere, har vi andre som har markert seg.
Det er alltid kjekt å kunne framheve ansatte som får internasjonal oppmerksomhet for solid forskning. Professor Fredrik Manne ved Institutt for informatikk har sammen med to kollegaer nylig blitt tildelt den gjeve Georg Pólya prisen i kombinatorikk. Så når vi ikke har Meltzerprisvinnere, er det ekstra kjekt å kunne gratulere Fredrik med Georg Pólya prisen!
Fakultetet bidro også til den internasjonale kvinnedagen i år gjennom leserinnlegg i BT, og ved å arrangere en digital debatt mellom rektoratkandidatene Team Hagen og Team Samdal, med utgangspunkt i GenderAct prosjektet:
Ett av hovedpoengene i debatten – som begge teamene var enig i – er hvor viktig rekrutteringsprosessene er for å bedre kjønnsbalansen.
Det er mye å si om kjønnsbalansen og mangfold ved fakultetet og UiB.
I siste Forskerforum var det et interessant intervju med tidligere fysikkstudent Selda Ekiz. I intervjuet forteller hun om hvordan hun opplevde miljøet på Institutt for fysikk og teknologi (IFT) under studietiden.
Hun forteller for eksempel at:
«…selv om det var et fint miljø, var det også veldig mannsdominert og kanskje litt forgubba.»
Litt lenger ute i intervjuet beskriver hun møter med ansatte som:
«… var sikkert velmente, men det var også to timer med mansplaining, …».
For dere som ikke har vært bort i uttrykket «mansplaining», betyr det noe sånt som nedlatende og belærende væremåte, spesielt overfor kvinner.
Selv om intervjuet med Selda ikke gir et spesielt negativt bilde av IFT eller miljøet der – tvert i mot – hun ble jo inspirert til å bli en av landets beste formidlere – forteller det oss også noe om hvorfor det er så viktig å ta kjønnsbalanse og mangfold på alvor.
De aller fleste av oss ønsker verken å framstå som forgubba, nedlatende eller belærende overfor kvinnelige studenter og kollegaer, eller overfor andre for den saks skyld.
Men jeg tror at miljø som blir veldig homogene og dominerende lett kan utvikle holdninger mot «andre» som ikke er bra. Og de oppleves sikkert som underlige og fremmedgjørende for de som ikke identifiserer seg med slike homogene fellesskap.
Dette er en av grunnene til at jeg mener det er viktig å jobbe for god kjønnsbalanse og mangfold i akademia.