«Norges største marine klynge ligger på Marineholmen i Bergen, og er samtidig landets raskest voksende havklynge. Stadig flere ser verdien av samarbeid i klynger.»
Det skriver marin dekan Jarl Giske i en kommentar på bransjenettstedet Tekfisk.
Jeg er helt enig med Jarl. Det kan man også si at byplanleggere i Trondheim er. De skriver at «Marineholmen tar aktivt ansvar som aktør for bærekraftig byutvikling.» Og jeg er sikker på at økosystemet av næring, forskning, utdanning og innovasjon, som utvikler seg på Marineholmen vil gi stor verdiskaping for samfunnet framover.
Samtidig er det som skjer på Marineholmen av stor betydning for hvordan vi utvikler den marine satsingen ved Universitetet i Bergen.
Næringsklyngen på Marineholmen gir oss nærhet til viktig industri og kompetansemiljø. Det gir oss mulighet til å utvikle relevante utdanningsveier i nær dialog med næringslivet.
- Les mer: Disse aktørene utgjør klyngen i dag
Det vil legge til rette for økt innovasjon og nye havrelaterte næringer, og ikke minst, spennende nye forskningsoppgaver.
Det var ikke uten videre klart at Marineholmen skulle bli en magnet for stort og smått næringsliv da Høyteknologisenteret ble etablert i 1989 som landets første forskningspark. Det tok faktisk lang tid før den utviklingen vi ser nå startet å akselerere.
Men hvilke elementer er det egentlig som får slike økosystemer til å vokse, skaper entusiasme og resultater?
Det er liten tvil om at økosystemet krever entreprenører og tilgang på risikokapital.
Internasjonalt kjenner vi til modellen fra The MIT Regional Entrepreneurship Acceleration Program (MIT REAP). Entreprenørene gir energi, kultur og optimisme i et økosystem.
At Marineholmen nettopp har et slikt system ble blant annet trukket fram under Vestlandskonferansen i Grieghallen i februar. (Spol fram til 2:15 og se Owe Hagesæther i GCE Ocean Technology og professor Torger Reve fra BI).
Jeg vil peke på noen faktorer jeg mener er viktig:
- Kompetente nærings- og arealutviklere i området representert gjennom GC Rieber eiendom.
- Kompetent innovasjonsapparat gjennom VIS (BTO), GCE Ocean technology og NCE Seafood innovation. Vi får en samfunnsnytte gjennom økt innovasjonstakt. Mange etablerte bedrifter ser muligheter gjennom å kople seg tett på økosystemer for å raskere finne løsninger på egne utfordringer.
- Universitetet i Bergen har i langt større grad forstått at det må ha en aktiv rolle i utviklingen av det som gir verdiskapning i samfunnet, og ikke bare som en litt passiv utdanningsleverandør.
I sum er Marineholmen en klynge i Torger Reves ånd der alle elementene som beskriver en komplett klynge er til stede.
Og hva er egentlig innovasjon? Det kan være som Civita påpeker: Å gjennomføre – ikke bare finne på noe nytt.
Om noen år vil denne klyngen bli enda sterkere når Dokken blir en del av den marine klyngen. Det skjer når Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet flytter til området.
Det ser vi fram til.