Det er mange gode grunner til at formidling er viktig innen akademia.
Noen er opplagte, som at forskning må formidles gjennom vanlige vitenskapelig kanaler for å ha innflytelse. Men formidling er også blitt en del av samfunnsoppdraget vårt i en bred forstand.
Det betyr at vi i større grad må formidle også utenfor rent faglige rammer. Vi skal formidle slik at den «opplyste allmennheten» skal forstå hva som foregår bak forskningens av og til massive dører. Vi må formidle fordi vi skal rekruttere kommende generasjoner til høyre utdanning og til våre studieprogram.
Og ikke minst skal vi kunne fortelle hvorfor den norske staten bør bruke minst 65 milliarder årlig til forskning, utvikling og utdanning.
Da er det ikke nok å vise til at vi ved fakultetet i 2018 leverte ca. 2 publikasjonspoeng per fagårsverk.
Alle som har forsøkt å publisere en vitenskapelig artikkel vet at det ikke er en enkel jobb å få slippe til i gode journaler.
Det har så klart med kvalitet i forskningsarbeidet å gjøre, men i tillegg dreier det seg om å formidle budskapet på en overbevisende måte innenfor en vitenskapelig sjanger. I tillegg skal vi være synlig på konferanser og delta i den faglige diskusjonen på de arenaene hvor det er naturlig. Alt dette har med å bygge vitenskapelig CV og tyngde.
Men det er minst like krevende å formidle hva vi holder på med til ikke-eksperter, delta i samfunnsdebatten, og å svare på spørsmål når journalisten ringer. Utfordringene starter når du skal kommunisere med folk utenfor eget fagområde.
De siste årene har fakultetet arrangert skrivekurs for forskere i samarbeid med Forskning.no.
Kurset gir deg gjennomprøvde råd og noen enkle triks for å skrive om faget ditt slik at alle kan forstå. Neste mulighet til å delta er torsdag 16. januar. Meld deg på her.
Fakultetet har en klar målsetting om å bli mer synlig i alle kanaler. Dette vil vi fordi vi må vise at forskningen vår har betydning og er samfunnsrelevant.
Vi ønsker å bidra til en kunnskapsbasert samfunnsutvikling, bygge positivt omdømme, og ønsker god rekruttering til fakultetet.
Fram mot neste års søknadsfrist 15. april 2020 skal vi gjennomføre en større rekrutteringskampanje.
Vi skal bygge #RealfagUiB som en egen merkevare.
Det krever profesjonell hjelp og at vi setter av ressurser. Vi må også være tålmodige og tenke langsiktig i forhold til resultater.
#RealfagUiB
Men det krever også at vi greier å forklare hvorfor realfag ved UiB representerer framtidsretta og spennende utdanninger. Det bør vi alle kunne bidra til.
Det gjør allerede studentene våre. I år har vi ansatt 12 studenter til å fortelle om studiemulighetene ute på videregående skoler. I tillegg fyller de sosiale medier med små drypp fra studenthverdagen. Slikt bidrar blant annet til å gjøre det mindre skummelt å flytte til Bergen for å studere:
Parallelt med dette er vi blitt langt flinkere til å formidle fagstoff på en god måte.
De som følger med i Forskning.no og Aftenposten har sikkert fått med seg en rekke egenproduserte artikler.
Noen gode eksempler:
- En helt ny klasse av aktive plantestoffer er oppdaget
- Dataprogram avdekker fusk i cellene dine
- Vil gi verden mer effektiv og billigere teknologi
- Mørkere vann forsinker algenes årlige vårfest i Nordsjøen
Forrige mandag stilte instituttleder på Informatikk, Pinar Heggernes, på Dagsnytt 18 for å diskutere mangelen på studenter med doktorgrad innen IKT som kan sikkerhetsklareres.
Pinar har i løpet av kort tid markert faget sitt og UiB på en svært god måte, noe som bidrar til at UiB blir lagt merke til og hørt av politiske myndigheter. Resultatet er mer ressurser til IKT-forskning- og utdanning ved UiB og – forhåpentligvis -bedre rekruttering til studieprogrammene innen IKT.
Et annet eksempel på systematisk kommunikasjonsarbeid er måten Bjerknessenteret har jobbet i mange år for å formidle hva vi vet om klimaendringen og konsekvensene av disse.
Dette gir innflytelse og i tillegg til å være et vitenskapelig flaggskip ved UiB, har Bjerknessenteret vist hvor viktig det er å være en del av den store samfunnsdebatten.
UiB bruker ikke en brøkdel av NTNUs 21 millioner til rekruttering og omdømmebygging, vi sitter heller ikke tett på departementet og styringsapparatet slik de gjør i Oslo.
Derfor må vi jobbe smarte og målrettet – og vi må gjøre det sammen.