Forrige uke gjorde fakultetsstyret enstemmige vedtak i to viktige saker:

Institutt for biologi og Molekylærbiologisk institutt skal etter sammenslåingen hete Institutt for biovitenskap (forkortet til BIO).

Det alternative forslaget var Institutt for biologi. Det var på forhånd argumentert godt for begge navneforslagene.

Selv hadde jeg tvilt meg fram til å anbefale at det nye instituttet skulle hete Institutt for biologi, ikke minst fordi dette navnet best ville anerkjenner den store aktiviteten som alt er samlet i dagens Institutt for biologi.

Samtidig respekterer jeg argumentet om at det nye instituttet skal representere noe nytt, også signalisert gjennom et nytt navn, noe jeg tror var viktig for fakultetsstyret.

Nå må universitetsstyret formelt vedta nytt navn og instituttsammenslåing, men det virkelige arbeidet med å bygge sammen to enheter i et nytt og framtidsrettet institutt starter i januar.

Da håper jeg alle er enige om at målet er at helheten skal bli enda bedre enn summen av delene.

Det andre viktige vedtaket fakultetsstyret gjorde var å vedta ”Handlingsplan for redusert bruk av midlertidige stillinger”.

Stortinget har i en årrekke påpekt at bruken av midlertidige stillinger skal innskrenkes, og Kunnskapsdepartementet har mange ganger påpekt at UiB er «dårligst i klassen» blant universitetene til å få ned midlertidigheten.

Ved UiB er det vårt fakultet som har flest slike stillinger, hovedsakelig fordi det er vi som har mest eksternfinansiert forskning.

Fakultetsstyret slo fast at det må være en klar ambisjon for fakultetet vårt å redusere bruken av uønsket midlertidighet i henhold til gjeldende lover og i tråd med nasjonale politiske retningslinjer, og at planen er en viktig oppfølging av Universitetsstyrets pålegg (som omtalt i forrige ukes blogg).

Handlingsplanen har som hovedmål å redusere uønsket midlertidighet. Fra dagens nivå på 22,2% til 13,2% innen 2021.

Planen er delt inn i fem delmål:

1. Skape felles forståelse for målsetningen om reduksjon i bruk av midlertidige tilsettinger.
2. Fast tilsetting skal være hovedregel for tilsetting i forskerstillinger.
3. Fast tilsetting skal være hovedregel for tilsetting i tekniske stillinger.
4. Alle administrative tilsettinger skal være faste.
5. Fakultetet skal ha gode verktøy som legger til rette for at målene om redusert midlertidighet kan nås.

Representantene for de fast vitenskapelige ansatte i styret ville likevel i utgangspunktet utsette behandlingen av handlingsplanen. Den viktigste begrunnelsen for dette – slik jeg oppfattet det i møtet – var en bekymring for fakultetets konkurransekraft.

Både i forhold til å rekruttere de beste kandidatene og kunne oppnå den ønskede veksten i eksternt finansiert aktivitet. Disse representantene ville derfor behandle handlingsplanen i en større kontekst som blant annet ser den i sammenheng med praktisering av dagens postdoktorregelverk.

Etter en lengre og god debatt ble handlingsplanen likevel vedtatt med noen mindre endringer.

Samtidig vedtok fakultetsstyret å be fakultetsledelsen om å følge opp bekymringene som kom frem i styremøtet overfor universitetsledelsen.

Konkret skal vi be universitetsledelsen om å revurdere beslutningen om at 4-års regel skal være en tilnærmet absolutt hovedregel for bruk av åremålstittelen postdoktor. Vi ber også om at innskrenkningen i forhold til lovverkets mulighet for bruk av inntil tre års midlertidighet for forskere (og spesialiserte tekniske stillinger) der det foreligger en klar lovhjemmel for dette, revurderes.

Fakultetsstyret anser en oppmykning av disse punktene som en viktig forutsetning for at fakultetet skal kunne lykkes i å oppnå handlingsplanens ambisjoner om reduksjon av uønsket midlertidighet, uten at dette får negative konsekvenser for ambisjonene om økt eksternfinansiert virksomhet og om å tiltrekke oss de aller beste.

Jeg er veldig glad for at fakultetsstyret vedtok handlingsplanen.

Det er viktig at vi raskt kommer i gang med å endre kulturen for hvordan vi ansetter og behandler forskere på eksterne midler ved vårt fakultet og samtidig får opp konkrete måltall som er i tråd med departementet og universitetsledelsens ønsker.

Jeg deler også bekymringene styret har for den politikken vi nå innfører, og har tidligere tatt de samme bekymringene som fakultetsstyret nå har uttrykt opp med universitetsledelsen. Forhåpentligvis vil fakultetsstyretvedtaket gi større tyngde når vi på nytt tar dette opp med universitetsledelsen.

For det er så enkelt som at fakultetet vårt konkurrerer i et internasjonalt landskap og er avhengig av at UiB ikke innfører og praktiserer retningslinjer som ytterligere innskrenker den fleksibiliteten som er nødvendig for å kunne være konkurransedyktig.