Vi leser for tiden stadige artikler i Krohno om kostnadskutt i vår sektor, og det er ingen tvil om at det blir strammere økonomiske tider fremover. Det rammer også vårt fakultet og det er ikke bare underkompensasjon på lønn som rammer. Som et stort eksperimentelt og felt/tokt-tungt fakultet rammer også underkompensasjon på prisvekst oss ganske hardt. Vi har store investeringsbehov fremover og vi har store daglige utgifter knyttet til drift av helt nødvendig infrastruktur for å sikre vår forskning og undervisning.  «Usikkerhet er den nye normalen» sa universitetsdirektøren nylig på en budsjettkonferanse for ledelse, dekaner og fakultetsdirektører, og det ble fulgt opp av økonomidirektøren som mente at det er grunn til å tro at sektoren vil erfare realrealreduksjon i alle fall frem mot 2030. Det kjenner vi på.

Situasjonen innebærer selvsagt at vi må innstille oss og tilpasse virksomheten til de økonomiske rammene vi faktisk får. Vi må nedprioritere noe, vi har dessverre ikke noe valg, men vi må også i størst mulig grad prøve å skjerme kjernevirksomheten. Da er det viktig at vi evner å ta inn over oss de store bevilgningene vi faktisk har og prioritere tiltak som gir styrkede rammevilkår for kjernevirksomheten. Det er spesielt to områder vi kan påvirke inntekten: på studiesiden gjennom studiepoeng- og kandidat produksjon og gjennom ekstern finansering. Vi er allerede i gang. På MatNat har vi nå opprettet STEM Education Research Center (SERC) her på fakultetet for å stimulere til samarbeid og for å arbeide med økt kvalitet innen undervisning. Det skal jeg skrive om i en senere blogg. Vi har også vist i allmøtene sist høst hvilken økonomisk oppside økt studiepoengproduksjon vil kunne gi oss.

Konkurranseutsatte midler er viktig for kvaliteten til det nasjonale og internasjonale forskningssystemet. Når det gjelder eksternfinansiering, altså BOA, har fakultetets ansatte tradisjonelt vært dyktige. Dette er essensielt for å drive vår forskning. Å opprettholde det nivået vi ligger på i dag, er derfor i seg selv en kritisk oppgave. Jeg mener det er et realistisk mål gitt at vi har en rekke forskningsmiljø i internasjonal klasse. Samtidig må vi ikke undervurdere at flere av våre dyktige professorer med stor BOA- portefølje vil gå av de nærmeste årene, så fokus på å bygge opp søknadskompetanse hos de unge som kommer etter, er viktig.  Det arbeidet må gjøres systematisk og jevnt, og det er viktig at vi ser på et bredt spekter av muligheter. Vi vet det jobbes godt med søknader, men ser også at det siste året er søknadsantallet langt mindre enn normalt. Det vil slå hardt inn på økonomien de neste årene om vi ikke kompenserer godt i 2024.

Når det gjelder FRIPRO, som nå har løpende frist, er det kun sendt inn 9 søknader siden oktober 2023 mens det ved fristen i 2022 ble sendt inn 83 søknader (samlet alle kategorier).

Det er derfor svært gledelig å melde at til KPN fristen i dag 13.3 er det sendt 6 koordinatorsøknader og ca. 7 partnersøknader mot 1 koordinatorsøknad ved forrige frist.