Det er mange sentre, store prosjekt og initiativ ved vårt fakultet. For svært mange av disse er infrastruktur essensielt. Denne uken fikk jeg anledning til å besøke et av fakultetets lengst varende engasjement med tilhørende stor prosjektaktivitet, nemlig CERN (Conseil Européen pour la Recherche Nucléaire). Den europeiske organisasjonen for forskning på nukleærlfysikk. Forskningen er svært allsidig og består av internasjonale samarbeid mellom over 20 medlemsland. Infrastruktur som den i CERN er kun mulig gjennom stort, internasjonalt samarbeid. CERN er på det Europeiske infrastrukturveikartet sammen med en del andre infrastrukturer der UiB deltar, som EISCAT 3D og ELIXIR.

Norge har vært medlem av CERN helt siden starten i 1954, og har hatt en viktig rolle i utvikling og aktiviteten i eksperimentene. Opprinnelig var hovedområdet kjernefysikk, men i dag har partikkelfysikk fått en mye større rolle og den samlede forskningsportfølgen spenner nå bredt innen fundamental forskning.

Det norske senteret for CERN-relatert forskning, NorCC, ledes fra UiO sammen med UiB, og er organisert med sju ulike arbeidspakker i nåværende prosjektperiode (2020-2027). For Institutt for fysikk og teknologi (IFT), og dermed for MatNat er dette en stor satsing. Fem professorårsverk dedikeres til CERN forskning på IFT, og det er til enhver tid 8 stipendiater knyttet til CERN forskningen ved UiB. Dieter Röhrich leder arbeidspakken for nukleær fysikk som er tett knyttet til ALICE eksperimentet som gjenskaper tilstanden universet hadde like etter opprinnelsen som ofte omtales som «the Big Bang». Anna Lipniacka er nestleder på arbeidspakken innen partikkelfysikk og knyttet til ATLAS eksperimentet. Dette er verdens største eksperiment, og om lag 3000 forskere er knyttet til dette eksperimentet som genererer nye partikler fra protonkollisjoner og prøver å finne flere svar på en del fundamentale spørsmål. Finnes det for eksempel mørk materie? Selv om det meste av den norske aktiviteten, og UiBs egen aktivitet, er knyttet til de to store eksperimentene i høyenergi område er det også forskning knyttet til en rekke mindre eksperimenter. Selve partikkelakseleratoren LHC, Large Hadron Collider, som vi fikk besøke tirsdag, befinner seg i en 27 kilometer lang ringformet tunnel på grensa mellom Sveits og Frankrike. Fordi det for tiden er stans i eksperimentene fikk vi komme ned i både ALICE og ATLAS.

Betydningen av en slik internasjonal satsing er stor. I tillegg til det opplagte, fremragende forskning men en unik infrastruktur fasilitet som ingen land kunne båret alene er det en unik plattform for samarbeid, utdanning, doktorgradsmulighetet og teknologiutvikling. En stor satsning medfører også en stor grad av forpliktelse som også gir oss utfordringer i slike langsiktige satsninger som dette. Dette er noe vi må ta med oss i planleggingen når vi går inn i både større og mindre satsninger på infrastruktur, for å sikre at det vi henter ut av forskning og teknologiutvikling svarer til den investeringen vi legger inn.