I forrige blogg skrev jeg om at etablering av en verdensledende energi og teknologi klynge – knyttet opp mot realiseringen av EnTek-bygget.

Dette er et av de viktigste temaene på dekanens skrivebord. Men vi hadde også andre viktige tema i vårseminaret. Et av disse var FNs bærekraftmål og bærekraftagendaen.

Viserektor Annelin Eriksen snakket om «samarbeid og bærekraft ved Universitetet i Bergen».

Kanskje var tittelen hentet fra en tidligere dekanblogg? Hennes inspirerende foredrag ble uansett veldig godt mottatt.

Jeg har alltid tenkt på bærekraftmålene som isolerte mål for klima, energi, rent vann og så videre.

Det Annelin viste oss, var at bærekraftagendaen egentlig dreier seg om en metode for samarbeid for å nå målene, og at de henger sammen i et nettverk av gjensidige avhengigheter.

Derfor får FNs bærekraftmål betydning langt utover de konkrete målene.

Framover skal UiB revidere strategiplanen Hav-Liv-Samfunn. Da skal også bærekraft-agendaen innarbeides i planen.

Dette blir spennende arbeid, ikke minst fordi det vil skape diskusjon om hva bærekraft-agendaen faktisk betyr for akademiske institusjoner:

Hvordan bør akademia bidra inn mot realiseringen av bærekraftmålene? Og hvordan dette kan innarbeides i utdanningsprogrammene våre?