Forrige uke ble søknadstallene fra Samordna opptak offentliggjort. En rask lesning viser at fakultetet har ni prosent færre primærsøkere enn i 2017. Det kan umiddelbart synes dramatisk, men med de nye opptakskravene i matematikk (R2) er det ingen grunn til å se mørkt på tallene.

Tvert i mot er det grunn til å tro at årets søkere gjennomgående er bedre kvalifiserte for våre studier enn tidligere, og at vi skal fylle våre studieplasser på en god måte til starten av høstsemesteret.

Det gir meg grunn til å reflektere rundt hvilken kompetanse våre kandidater har når de er ferdig med et studium fra vårt fakultet.

Jeg tror vi alle er enige om at faglig fordypning, og disiplinkompetanse er et hovedmål med våre studieprogram. I tillegg har vi et kunnskapsideal hvor evnen til kritisk tenkning og faglig selvstendighet settes høyt.

Men vi må også øke fokus på at andre, mer generelle kompetanser blir ivaretatt i studieprogrammene våre.

Vi vet at digital kompetanse er viktig. Vi vet at sosiale ferdigheter, evne til samarbeid og formidlingsevne er etterspurt. Da må våre studenter få en utdanning som utvikler slike evner og ferdigheter.

Fakultetet har nedsatt en arbeidsgruppe som arbeider med generiske ferdigheter i våre studieprogram. Den skal levere sine anbefalinger i løpet av våren.

Parallelt med dette skal en arbeidsgruppe levere en handlingsplan for innovasjon.

Anbefalingene fra disse to gruppene blir viktig i fakultetets arbeid med å utvikle studieprogrammene vi skal rekruttere framtidige studenter til.

Vi skal utdanne kandidater som samfunnet har behov for enten det gjelder offentlig forvaltning eller privat næringsliv.

Men som institusjon bør vi også ha en klar ambisjon: Flere av våre studenter må være i stand til å skape sine egne arbeidsplasser når de er ferdige med studiene.

Dette krever at vi utvikler en kultur for innovasjon og entreprenørskap blant studentene. Og ikke minst:

At dette får en tydelig plass i våre utdanningsprogram.