Tre grunner til at informasjonsteknologi er avgjørende for oss

Petter Bjørstad har vært en markert instituttleder ved Institutt for informatikk i åtte år.

Petter Erling Bjørstad,  Instituttleder Institutt for informatikk

Denne uken overlater han stafettpinnen til Pinar Heggernes. Jeg vil takke Petter for innsatsen og godt samarbeid gjennom mange år, samt ønske Pinar velkommen som ny kollega i ledergruppen ved fakultetet!

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er veldig viktig for oss. Forrige torsdag deltok jeg i en paneldebatt om organisering av IKT-miljøene ved UiB. Rektor, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, representanter fra fagmiljøene, studenter og næringsliv satt også i panelet.

Dette er en viktig debatt fordi IKT og digitalisering er en sentral del av samfunnsutviklingen. Det blir kanalisert store ressurser til utdanning inn mot dette området, nettopp for å bygge kompetanse for samfunnet.

Debatten om Universitetet i Bergens IKT-organisering har mange dimensjoner der bedre samkjøring av utdanningsressurser er en viktig komponent.

En annen viktig komponent er hvordan vi bedre integrerer og bygger IKT-kompetansen vår i større tverrfaglige prosjekt og faglig utvikling. Her har vi for eksempel lykkes gjennom bioinformatikk-satsingen og satsingen på medisinsk visualisering, godt hjulpet av Bergens forskningsstiftelse.

Men IKT-kompetanse vil være sentral i så og si alle satsingene våre framover.

Vi jobber med å posisjonere oss for å få flere Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ved fakultetet. Denne prosessen understreker hvor etterspurt IKT-kompetanse er. Det er vanskelig å se for seg store, tverrfaglige forskningsprosjekt innen marin eller energi uten at IKT er en integrert del av prosjektet.

En snakker ikke lenge med folk fra næringslivet før maskinlæring, «internet of things», Big Data eller andre IKT-begreper kommer i sentrum. IKT er en «muliggjørende teknologi» som både næringslivet og forskningsmiljøer utenfor instituttet trenger stadig mer av.

IKT er i ferd med å overta matematikkfagets rolle som det naturvitenskapelige grunnfjellet.

Derfor er det ikke uvesentlig for fakultetet hvordan våre IKT-miljø blir organisert i framtiden. Derfor er det heller ikke uvesentlig hvor disse miljøene er lokalisert i en eventuell samlokalisering av alle IKT-miljøene ved UiB.

For meg er det tre ting som er viktig i en slik diskusjon:

  • Utdanning av IKT-kompetente studenter
  • Tilgang til IKT-kompetanse på fakultetet og hos våre samarbeidspartnere
  • Muligheten for å bygge fremragende forskningsmiljø innen IKT

Det første punktet innebærer at vi fortsetter å bygge solide utdanningsprogram slik at programmene blir enda mer attraktive når vi skal rekruttere kommende studenter. Og ikke minst: At ferdige kandidater er attraktive for samfunnet. Dette gjelder både for rene IKT-studier og alle andre MN-program der IKT inngår.

Det andre innebærer at IKT-miljøene må plasseres slik at de i stadig større grad kan bidra direkte inn i de faglige satsingene ved fakultetet. Ellers mister alle de andre fagene utviklingsmuligheter.

Når det gjelder det siste punktet, er jeg veldig stolt av de eksellente grunnforskningsmiljøene vi har ved Institutt for informatikk. Et universitets rykte skapes av dets beste miljøer, og her har informatikk-miljøet bidratt godt. Vi må ikke stoppe nå.

Samtidig ser jeg mulighetene vi nå har for å bygge IKT-miljø som i større grad kan bidra direkte til utdannelse og faglig utvikling ved hele fakultetet. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med Pinar for å få dette til!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.