Urovekkende at forskning svekkes

Vi er inne i en tid der det skjer mye som kan påvirke framtiden for fakultetet. På det nasjonale plan er den store debatten nå blant annet rundt innstillingen om finansiering av universitets- og høgskolesektoren til Hatlen-utvalget.

Utvalget foreslår blant annet å redusere tallet på resultatindikatorer. Dette kan synes positivt i utgangspunktet. Men:

For forskningsintensive universitet er det ikke nødvendigvis godt nytt at utvalget foreslår å fjerne flere av indikatorene som knyttes til forskning. Mange av oss leser rapporten med bekymring fordi den gir et signal om at man setter søkelys på utdanning – og mindre på forskning – selv om signalet kan være utilsiktet.

I dagens politiske landskap med fokus på desentralisering, større spredning av budsjettmidlene og flere kutt som har rammet både sektoren og våre fag hardt, er det ikke godt nytt at oppmerksomheten mot forskning svekkes.

Den økonomiske situasjonen ved flere av våre institutter, gjør at bremsene må settes på. Man må nedskalere virksomheten noe. Det som skal dekkes over grunnbevilgningen må nivelleres i forhold til risikoen ved å basere driften på høy grad av ekstern finansiering.

Dette er krevende. Ikke minst fordi det er kostbart å investere i – og drifte – eksperimentell forskning. I tillegg er mange av våre forskningsaktiviteter arealkrevende.

I et slikt perspektiv er det viktig å ikke glemme realitetene eller gå glipp av muligheter:

  • Vi mottar årlig en stor statlig bevilgning.
  • Vi har en rekke forskningsmiljø i internasjonal klasse.
  • Vi utdanner et stort antall dyktige studenter og doktorgradskandidater med stor samfunnsmessig betydning.
  • Vi har en stor portefølje av prosjektfinansiering og en rekke søknader til virkemiddelapparatet i Forskningsrådet og EU – inkludert en rekke søknader til Det europeiske forskningsrådet (ERC).
  • Vårt hovedmål er å drive grunnleggende forskning av høy vitenskapelig kvalitet innenfor MNT-fagene og utdanne kandidater med solid fagkunnskap og andre ferdigheter som gjør dem klare for arbeidslivet.
  • Vi har fag som er nødvendige og relevante for å bidra til bærekraftig omstilling på viktige samfunnsområder.
  • Vi har mange fagmiljø som på ulike måter bidrar tungt til kunnskaps- og kompetanseoverføring til samfunnet rundt oss. De bidrar blant annet gjennom nyutviklede programmer for etter- og videreutdanning (EVU), formidling og samarbeid – det er det vi i Nygårdshøyden sør-prosjektet kaller «Universitetet uten vegger».

Vi vil nå ut med vår spennende og samfunnsrelevante forskning!

Fredag 1. april åpner utstillingen «Vår porøse verden» ved Universitetsmuseet.

Den tar utgangspunkt i mangeårig grunnforskning og kompetanseutvikling innen porøse medier ved fakultet vårt, og retter et spesielt fokus mot hvordan vi kan lagre CO2 i berggrunnen.

Utstillingen er tverrfaglig. Det er Martin Fernø, Jan Martin Nordbotten og Atle Rotevatn som skal ha hovedæren for at utstillingen har blitt til. Dette fagmiljøet, som springer ut av tre institutt, viser på en god måte hvordan tverrfaglig grunnforskning kommer til anvendelse.

I et stort rom på Universitetsmuseet viser Den demonstrer med all tydelighet hvorfor Norge må fortsette å satse på forskning. Da trengs det infrastruktur, dyktige forskere, forutsigbare rammer og lange tidsperspektiv.

«Vår porøse verden» tar forskning og kunnskap ut, viser samfunnsrelevans og skaper nysgjerrighet og forhåpentligvis interesse for forskning.

Velkommen til Vår porøse verden | Universitetsmuseet i Bergen!

Og hva porøse medier egentlig er? Her kan du se Martin Fernø og Bergit Brattekås ved Institutt for fysikk og teknologi utforske hva som skjer med ulike væsker i medier som er porøse.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.