Etter å ha løpt fra arrangement til arrangement under Havuken, er det ikke noen tvil om at Bergen er Norges fremste havby, og at vi i vår region får til fantastiske ting når vi samarbeider.
I Bergen så samarbeider vi godt. Både innad i egen sektor, og mellom akademia, næringsliv og det offentlig, finnes det en rekke gode treffpunkter. Det understøttes av arrangement som Havuken sist uke og Christiekonferansen denne uken. Det at Bergens ulike samfunnsaktører samles for å snakke sammen, lære av hverandre og støtter oppom hverandres mål, er viktig. Det skaper tillit og samhold, og det gir den enkelte institusjon tryggheten til å satse, tryggheten til å tenke stort, og tryggheten til å sette mål som strekke seg utenfor byens og landets grenser.
Innenfor hav-forskning har vi på MatNat og på UiB en stolt historie vi bygger videre på, og vi har store og ambisiøse mål for fremtiden. Ingen av våre mål oppnår vi alene eller i et vakuum. Enten det er søknader til forskningsprosjekter, klyngeutvikling eller formidling, så er det sammen med ulike aktører vi får realisert potensialet vårt, og potensiale som ligger i byen.
Et godt eksempel på hvordan Havuken har løftet formidlingsarbeidet vårt er de vellykkede Ocean Science pub arrangementene. Her fikk vi til bred formidling, vi løftet viktig tematikker og Dag Aksnes fikk en flott kronikk på trykk i BT om mat fra havet. I tillegg, Haakon Vatle, direktør for stiftelsen Statsraad Lehmkuhl, ble så begeistret for arrangementene at han løftet tanken om faste månedlige arrangementer.
En annen viktig refleksjon, som studentene som deltok på SDG 200 minnet meg på – vi er en stor, bred og multidisiplinært universitet. Til tross for det, så har vi ofte et stort fokus på våre egne fagområder. Ronja Rogerdatter Athammer, en av studentene som deltok på SDG 200, sa det godt da hun reflektere over egen fagkunnskap i møte med andres på Statsraaden.
– Det å forstå at store komplekse tema som bærekraft har mange dimensjoner også utenfor det vi studerer til daglig er på en måte innlysende, men også viktig å ta innover seg. SDG 200 har vist meg at bærekraft har mange dimensjoner og at eget fag ikke nødvendigvis er det viktigste, det er veldig sitasjonsavhengig.
Det å løfte blikket, jobbe sammen om problemstillinger er vi god på, men vi fortsatt bli bedre på, er viktig. På havvind senteret vårt BOW så jobber de godt med nettopp dette. Sammen med både industripartnere, offentlige aktører og universitetsmiljøer langs hele Sør-Vestlandet er tverrfaglighet en av hovedpilarene i deres FME-søknaden på havvind. Det begeistrer ikke bare oss, det begeistret også Olje- og energiminister Terje Aasland da han besøkte BOW. Sentre som FME, SFI osv., er en unik mulighet for langsiktig finansiering til god forskning, men også til samarbeid om spennende problemstillinger, tilgang til data og kompetente partnere – vi ønsker dem virkelig lykke til!
En siste refleksjon fra min side rundt samarbeid og Havuken, er viktigheten av gode, uformelle samarbeidsarenaer. Arenaer uten en bestemt agenda, der en kan gå dypere inn i et spesifikt tema eller en kan drodle om planer, mål og prosjekter en jobber med. Slike arenaer er viktig for å knytte og styrke båndene mellom oss, det gir oss en mulighet til å snakke sammen med senkede skuldre og det kan skape ideer som blir substansen i nye samarbeidsprosjekt. Både de formelle og uformelle samarbeidsarenaene skal arealutviklingsprosjektet Nygårdshøyden sør gi oss flere av. Gjennom en åpen campus, og gjennom å realisere «universitetet uten vegger», tror jeg at mulighetene, og ikke minst, lysten til å samarbeide bare blir større.