Under Arendalsuka hadde fakultetet et arrangement sammen med MN UiO og Tekna som i stor grad handlet om krisen i realfagsrekrutteringen.  Ordet krise blir altfor ofte brukt og vi er ikke der, men det er være verd å dvele litt ved alvoret i situasjonen rundt realfagene. Realfagene har en sentral rolle i løsningen av mange av samfunnets stor utfordringer Likevel er det altfor få som ønsker å studere fagene og altfor få ønsker å bli lærer i fagene. Dette er en utvikling som har vart i flere år, med rekordlave tall i år, spesielt til lærerutdanningene. Så jeg undrer meg over hvorfor interessen er så lav.

Noen tall som illustrer alvoret:

• Andelen av unge mellom (19- 24 år) som tar høyere utdanning har økt fra drøyt 10 % i 1980 til nærmere 50% for jenter og 30% for gutter i 2023. Innen realfag er kjønnsfordelingen motsatt av studentmassen for øvrig med ca. 35% kvinner
• Totalt har antallet studenter økt med rundt 75% i denne tidsperioden mens antallet i realfag og teknologifag (inkludert informasjonsteknologi) kun har økt 46%. Hoveddelen av økningen er teknologi/informasjonsteknologi og ikke realfagene.
• Antallet studenter innen realfag og teknologi utgjør i dag ca. 1/6 av studentmassen
• Antallet søkere med realfag og teknologi som førstevalg holder seg relativt stabilt over tid. Økningen vi ser i kommer først og fremst i kategorien informasjonsteknologi som har vokst de siste åra (2,7 søkere/plass). ​
• Antall elever som tar realfag/R2 matte har vært relativt stabilt siden 2013. Dette samtidig som at både elevantallet i VGS og antall studenter har økt.
• I år har kun 2,6 % av alle søkere valgt et realfagsstudium som sitt​
• En stor engelsk studie av 40 000 barn og unge (ASPIRES2) har vist at andelen barn som tenker at realfag er noe for dem ikke endrer seg fra de er 10 år til de er 19 år og at dette er en homogen gruppe med høy «science kapital»
• Norge ligger på jumboplass når det gjelder undervisningstimer i naturfag per år: på ungdomstrinnet har norske elever i snitt 88 timer naturfag mens det nordisk snitter er 138 (!).

Veksten i studentmassen skjer altså andre steder enn innenfor realfagene og gruppen vi rekrutterer fra er relativt konstant.​ Det gir oss noen utfordringer som bør reflekteres i vårt rekrutterings- og studiearbeid.

Et annet område hvor det ligger muligheter er innenfor EVU. Her må vi jobbe langs to akser. 1. Naturfagene må styrkes på ungdomstrinnet, gjerne i tråd med regjeringens ønske om en mer praktisk skole. 2. EVU tilbudet må opp slik at de som underviser de få timene elevene får i dag, de må være best mulig.

Vi har derfor en formidabel jobb foran oss og trenger hver eneste en av dere til å øke interessen for, og promotere fagene våre på ulike måter. Vi trenger også gode, kloke innspill til hvordan vi skal jobbe med dette på både på kort og lang sikt. Godt lokalt arbeid må skje i takt med nasjonale tiltak. Utfordringen vi står ovenfor gjelder for hele realfagssektoren og vi må jobbe på flere nivå for å løse det. Det er ingen tvil, potensialet er der og samfunnet har store behov vi skal være med å løse gjennom å utdanne flere innen realfag.