Først vil jeg gratulere professor Finn Gunnar Nielsen ved Geofysisk institutt for å ha mottatt Norges Tekniske Vitenskapsakademi sin ærespris for fremragende teknisk forskning.

Hans bakgrunn er banebrytende forskning og og utvikling av fornybar energi, spesielt innenfor flytende vindturbiner.

Finn Gunnar ble professor ved Geofysisk institutt i 2016 etter en lang karriere i Norsk Hydro og deretter Statoil. Han er blitt en sentral person i å bygge satsingsområdet klima- og energiomstilling, og i å bygge opp de nye studieprogrammene innen fornybar energi.

Gratulerer med fortjent ærespris, Finn Gunnar!

Behovet for fornybar energi skyldes både at fossile energikilder brukes opp, men enda mer at klimaet vårt ikke tåler utslippene.

Hvorfor er det så mange på høyresiden som oppfatter klimaforsking som en venstreorientert konspirasjon? Eller hvorfor tror noen at jorden flat, andre at den ble skapt for 6000 år siden, noen at vaksiner farlig, andre at det skadelig å spise GMO mat?

Vi har en tendens til å avfeie antivitenskapelige påstander med å stille spørsmål ved intelligensen til de som kommer med slike påstander.

Jeg kjenner mange som har merkelige og uvitenskapelige meninger, men som ellers har en utmerket intelligens.

Så: Hvorfor er så mange oppegående folk skeptiske til vitenskap?

Dette spør vitenskapsjournalist Erlen Lånke Solbu i en interessant artikkel med tittel Antiopplysningstida denne uken, publisert på nrk.no.

En forklaringsmodell er evolusjonær. Den går ut på at «hjernen vår er konstruert sånn at den søker å bekrefte vår allerede eksisterende oppfatning av hvordan verden henger sammen» (confirmation bias). Ifølge artikkelen kan det i de fleste situasjoner i livet være fordelaktig å satse på at gamle oppfatninger er riktige, heller enn å diskutere grundig for og i mot, slik vi er vant med i vitenskapen.

Nå er det jo slik at vitenskapsfolk selv ikke er fri for confirmation bias.

Lånke skriver om nobelprisvinner Daniel Kahneman som skal ha sagt at han «etter 40 år med forskning […] har blitt veldig flink til å gjenkjenne når andre trår i bekreftelsesfella. Men at han ikke er spesielt god til å unngå fellene selv.»

Confirmation bias er altså trolig nyttig i dagliglivet, men en hemmer i vårt faglige arbeid.

Vi bør alle se oss selv i speilet innimellom og spørre oss om våre oppfatninger virkelig er i tråd med de fakta vi har.

Derfor er det også veldig viktig at universitetet har stor takhøyde for alternative meninger og standpunkt, slik at vi får brynt vår forståelse av verden. Men den diskusjonen må selvfølgelig foregå på vitenskapens premisser.