Universitetet i Bergen har stolte faglige tradisjoner som lyser klart og tydelig.

Skal jeg nevne noen favoritter ved MatNat-fakultetet vil jeg trekke fram dyphavsforskning som går tilbake til zoologen Michael Sars på 1800-tallet, Bergensskolen i meteorologi med Vilhelm Bjerknes som sentral person og Ernst Selmer som la grunnlaget for solid forskning innen kryptologi og datasikkerhet og dessuten var oppfinneren av personnummersystemet.

Men lyser fyrtårnet sterkt nok? Føler vi sterk nok lojalitet til og stolthet over vår egen institusjon og tradisjoner?

I Bergensmagasinet 18. mars skriver finansmannen og nettverkskongen Thorstein Selvik om «Fyrtårnet på Leninhøyden».:

UiB er imponerende, en kraftig institusjon, et fyrtårn. Men flammen i fyret bør lyse sterkere slik at alle bergensere, alle nordmenn – og mange flere enn det over hele verden – ser UiB-lyset.

Og han følger opp med:

«[…] det totale inntrykk av Nygårdshøyden og campus der er for rotete og for slitent. Et universitet skal kommunisere respekt, rasjonalitet og humanisme. Stolthet og tidløshet er også viktige verdier. Her trengs det forbedringer.»

Jeg er helt enig med Thorstein Selvik i dette. Som MatNat’er er jeg stolt over å være del av et fakultet som rommer  Bjerknes– og Birkelandsenteret.

Men er vi flinke nok til å vise stolthet over hele UiB og de felles tradisjoner som er representert gjennom alle fakultet?

Glemmer vi ikke for lett at vi representerer institusjonen når vi snakker på utsiden av UiB? Husker vi alltid å ta med logoen?

Jeg tror vi alle kan bli flinkere til å vise at vi er en del av en større institusjon som heter Universitetet i Bergen.

Det kan vi gjøre ved å skryte av institusjonen og være tydelig på hvor vi kommer fra.

Vi kan støtte opp om Alumni-ordningen ved UiB og snakke godt om studieprogrammene.

Men skal vi få til en utvikling av campus som får UiB til å framstå som et flott og helhetlig byuniversitet, må det nok mer til enn at vi skryter av oss selv.

Vi har et stort etterslep på vedlikehold bygg. Vi har også flere store byggeprosjekt på gang. For å få realisert alt, må vi ha god finansiering og tilstrekkelig politisk støtte.

Politisk støtte arbeider vi kontinuerlig med. Om et par uker skal vi i ledelsen blant annet møte Hordalandsbenken på Stortinget.

Hvorfor er det viktig at vi har en tidsmessig bygningsmasse?

Selvik gir et godt svar på dette:

«Vi lever i den kraftigste teknologiske omveltningen siden den industrielle revolusjon. Universitetenes rolle er avgjørende som kunnskapsleverandør og forandringsagent. Studentene er fremtiden, de fortjener det beste.»