Politikerne ser ikke hvor verdifull grunnforskningen egentlig er

Fredag 21. mai inviterte statsråd Henrik Asheim til oppstartsmøte om innspill til revisjon av langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

​Langtidsplanen skal sette kursen for politikkutviklingen og investeringene i forskning og høyere utdanning. Den er dermed et av de viktigste dokumentene for vår sektor.

Som fakultet og universitet, må vi derfor ha en klar ambisjon om å bidra til at den neste langtidsplanen blir enda bedre enn den nåværende – og så langt som mulig i tråd med våre prioriteringer.

Den nåværende langtidsplanen har mange gode mål og prioriteringer som det er lett å slutte seg til (se målene under).

Imidlertid kan planen framstå instrumentell, med økt konkurransekraft som hovedmål.

Jeg mener at planen heller bør understreke betydningen kunnskapssektoren har for å bygge et bedre samfunn.

Jeg er også kritisk til at verdien av nysgjerrighetsdreven grunnforskning i liten grad blir berørt i planen (ordet «grunnforskning» er brukt to ganger).

I den nåværende planen står følgende i avsnitt (s.5):

«Men kunnskapsutviklingen drives ikke bare av mål; i mange tilfeller har det vist seg at den rent nysgjerrighetsdrevne forskningen kan gi de mest uventede resultatene. Å utvikle kunnskap tar tid; derfor må vi ha et langsiktig perspektiv og vilje til å bruke de ressursene som er nødvendige. Norge skal ha verdensledende fagmiljøer som er med på å frembringe kunnskap som kan gi menneskene et bedre og rikere liv.»

Realitetene er vel heller at de store sprangene i kunnskapsutviklingen som regel ikke er et resultat av konkrete mål, men av genuin nysgjerrighetsdrevet forskning.

Revidert LTP bør derfor i større grad vektlegge verdien av nysgjerrighetsdrevet grunnforskning av høy kvalitet enn målstyrt anvendt forskning.

Jeg tror at solid grunnleggende forskning som samfunnet kan ha tillit til, nettopp er en forutsetning for å oppnå økt konkurransekraft og innovasjonsevne, samt løse de store samfunnsutfordringene.

Samtidig er det nødvendig å redusere avstanden mellom forskningsfronten og samfunnet for øvrig.

Dette krever både kulturelle endringer i sektoren, samtidig som andre innsatsfaktorer må legge til rette for et dynamisk samspill mellom forskning, utdanning og samfunns- og næringsliv.

I statsrådens innlegg under oppstartsmøtet var det flere punkt det er verdt å lytte til og som jeg mener vi skal ta på alvor.

Det viktigste jeg tok med meg er hvor sterkt han vektla betydningen den høye tilliten det norske samfunnet har til forskningen.

Statsråden trakk fram tre grunner til at det er slik:

  1. Vi kan stole på resultatene fordi vi har gode systemer for kvalitetskontroll.
  2. Det er stor åpenhet i norsk forskning – også om usikkerhet og hva vi ikke vet.
  3. Betydningen av den akademiske friheten, som statsråden omtalte som en grunnstein i alle demokratiske samfunn.

Det er lett å la seg begeistre når en sentral politiker vektlegger en så sentral kjerneverdi for vår aktivitet.

Statsråden annonserte til og med at regjeringen har bestem å sette ned en ekspertgruppe som skal se på akademisk frihet, og vurdere om det er behov for endringer i lovverket.

Dette er det all grunn til å applaudere!

Fakta

De tre overordnede målene i langtidsplanen:

  • Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
  • Møte store samfunnsutfordringer
  • Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

De langsiktige prioriteringene:

  • Hav
  • Klima, miljø og miljøvennlig energi
  • Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester
  • Muliggjørende og industrielle teknologier
  • Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden

Innspill og rapporter:

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.