Flere av oss i fakultetsledelsen har deltatt på FRONT-konferansen i Oslo – Female Researchers On Track – konferanse i Oslo med tema likestilling i akademia og lansering av boka med funn og erfaringer fra FRONT1-prosjektet på vårt søsterfakultetet på Universitetet i Oslo.
Det var inspirerende, spennende, tankevekkende og lærerikt.
Det var dette prosjektet som gav inspirasjon til vårt eget GenderAct-prosjekt som nå er i gang med støtte fra Forskningsrådet.
Målet for oss er å jobbe langsiktig med kulturendring for å gi likestilte muligheter her på MatNat UiB, og legge til rette for at våre ledere kan bruke kunnskapsbasert innsats i arbeidet med et likestilt akademia.
Jeg tar med meg mange inntrykk fra konferansen. Forskning viser at:
- Forskningsfinansiering og akademiske posisjoner er ikke kjønnsnøytrale
- Kvinnelige studenter opplever dobbelt så hyppig som mannlige studenter at miljøet er lite inkluderende.
Så hva er status når det gjelder for eksempel kjønnsfordeling i vitenskapelige stillinger hos oss?
Alle instituttene på MatNat ligger under måltallet om minst 40 prosent representasjon fra hvert kjønn i vitenskapelige stillinger. Men: Det er store forskjeller mellom dem.
Det er også verdt å merke seg at forskjellen øker oppover i hierarkiet. Fra 40 prosent på post doktor til 29 prosent blant førsteamanuensis. På professornivået er kun 19 prosent kvinner.
For Norge som tradisjonelt regnes for å være et likestilt samfunn kan det være overraskende at det er såpass store kjønnsforskjeller. Det viser at vi har en lang vei å gå.
Det er viktig å understreke at prosjektet er kunnskapsbasert. Med oss har vi blant annet to eksterne kjønnsforskere.
Kulturarbeid er langsiktig. Prosjektperioden er ikke tilstrekkelig for å oppnå det vi ønsker – men:
Vi er i gang med ulike målrettede tiltak. I løpet av 2022 skal alle fagmiljøene etablere forpliktende lokale planer og målrettede initiativ gjennom Lokalt balansearbeid.
Til hjelp i arbeidet har GenderAct utarbeidet en håndbok i lokalt balansearbeid, men vi lykkes ikke uten engasjementet ute i fagmiljøene.
Kulturarbeid er ikke lett. Det ligger ubevisste fordommer og antakelser hos oss alle.
Det vil bli diskusjoner og krevende situasjoner, det vil være uenighet og ulike opplevelser av hvor vi er.
Det å bevege seg på områder der innarbeidede mønstre for kommunikasjon kanskje er etablerte, der maktubalanse ligger i stillingsstrukturen og der uformelle maktstrukturer finnes, er krevende. Diskusjoner om hva som sluser menn og kvinner inn i ulike karriereløp kan være en tilnærming. Språkbruk og hva som skaper et inkluderende arbeidsmiljø en annen.
Vær derfor lyttende og vise respekt, også der dere er uenige.
Vi har ikke råd til å kun rekruttere fra halve befolkningen. Til det er forskning og høyere utdanning for viktig for samfunnet. Derfor skal alle ha like muligheter hos oss!
Lykke til med lokalt balansearbeid!