Det lønner seg å drive kunnskapsoverføring

Kunnskapsoverføring er et av våre viktige samfunnsoppdrag. Kjernen i kunnskapsoverføring fra universitetet er vitenskapelig publisering, men for å ta kunnskap i bruk er det behov for katalysatorer for å bringe den ut. Både kunnskap som vi allerede «har i banken», og den som fortløpende skapes.

For vi skal levere forskning som er relevant, både i dag og i fremtiden.

Tirsdag 11. januar hadde vi møte med Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Dessverre gikk dette digitalt, men det ble likevel et aktivt møte med mange gode spørsmål fra stortingsrepresentantene. De ønsker å lære mer om energiomstilling og klima, og har opplagt behov for påfyll av forskningsbasert kunnskap.

Som folkevalgte trenger de et godt grunnlag for gode beslutninger. Da må de ta stilling til konsekvensene av utbygging av mer vannkraft og havvind, samt bruk av hydrogen og ammoniakk i stedet for fossile energikilder – til hvilket juridisk rammeverk som bør gjelde for å en rekke felt. Komiteleder Terje Aasland (Ap) understreket at komiteen svært gjerne kommer til Bergen når koronasituasjonen tillater det.

Slik dialog er en viktig inngang til kunnskapsoverføring.

En annen vei for kunnskapsoverføring er alle våre sentre og prosjekt som har samarbeidspartnere fra næringsliv og offentlig sektor.

Ett av sentrene som ble nevnt for komiteen er SFI’en Climate Futures. Den er ledet av NORCE, og våre klimaforskningsmiljø er en viktig partner. Mer ekstreme værhendelser og værfenomener som følge av klimaendringer utgjør en alvorlig trussel mot økonomien, mot velferden vår og samfunnet som helhet.

Basert på langsiktig klimaforskning bringes forskningen ut til anvendelse mot aktører som kraftselskap, forsikringsselskap og shipping gjennom å etablere bedre metoder og praksis for håndtering av klimarisiko.

Samtidig bringer eksterne aktører inn data og problemstillinger.

Kunnskapsutveksling mellom næringsliv, offentlig sektor og akademia er derfor avgjørende for å lykkes med samfunnsomstilling.

Mange av våre forskere bidrar på ulike måter gjennom forskjellig typer formidlingsaktivitet: Bidrag til offisielle utredninger, gjennom rapporter og foredrag. Ikke minst gjør mange forskere en formidabel innsats gjennom populærvitenskapelige bøker, artikler for leksikon, debattinnlegg og foredrag for ulike målgrupper.

Overføring av kunnskap er en kontinuerlig prosess. Sakene må ikke alltid vært aktuelle i nyhetsbildet. Kunnskapsformidling er så mye mer. Skal vi lykkes med å gjøre naturvitenskap til allmennkunnskap er dette arbeidet med «små drypp» svært viktig.

Listen over gode formidlere ved MatNat er lang. Svært lang. Kreativiteten og variasjonen er også stor!

For eksempel håper jeg flere har fått med seg bloggen til Elin Darelius ved Geofysisk institutt: Elin Darelius & Team – Elin Darelius & Team’s Scientific Adventures.

Frank Nilsen har en sentral rolle i ekspertgruppen som gir kunnskap om lakselusas påvirkning fra oppdrett til villaks. Rapporten har gitt kunnskapsgrunnlag for å utforme trafikklyssystemet som avgjør om oppdrettsnæringen får øke, må minske eller kan fortsette med dagens produksjon.

Jeppe Kolding ved Institutt for biovitenskap bidrar til verdens matforsyning gjennom å bidra til kunnskap som fører til at småfisk blir tatt i bruk som matfisk. Et annet eksempel er et prosjektet på porøse medier som kommer på plass i Universitetetsmuseet i løpet av våren. Det er ledet av Martin Fernø ved Institutt for fysikk og teknologi.

Dette er med på å bygge godt omdømme for MatNat – som igjen er viktig for eksempel for å rekruttere gode studenter.

Glem aldri at den viktigste kunnskapsoverføringen vi gir samfunnet er våre studenter!

Naturvitenskapelig kunnskap er viktig for samfunnet og essensielt for omstillingen samfunnet skal gjennom.

Vi besitter en kolossal rikdom av kunnskap som er viktig fro samfunnet. Men alle må finne sin «kanal».

Lykke til!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.