Fra 2023 får universitets- og høyskolesektoren nye mål som reflektere de politiske hovedprioriteringene for sektoren:
- Høy kvalitet i utdanning og forskning
- Bærekraftig samfunnsutvikling, velferd og innovasjon
- God tilgang til utdanning og kompetanse i hele landet
Hver institusjon skal ha individuelle utviklingsavtaler, og man skal gå bort fra nasjonale styringsparametere. En av de kvantitative styringsparameterne sektoren har brukt til nå har vært gjennomføring på normert tid.
Mitt spørsmål er om dette i seg selv er et godt mål.
Studiepoengproduksjonen har de siste årene har gått opp, også i løpet av pandemien. Ifølge Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) avlegger våre studenter 43 studiepoeng i snitt per år. Det er nesten to studiepoeng mer enn for bare få år tilbake, og tre studiepoeng mer enn ved vårt søsterfakultet i Oslo.
Det er ulike årsaker og forklaringer bak studiepoengproduksjonen: På bachelornivå faller nesten en tredjedel av etter første studieår. Det skyldes blant annet at mange slutter fordi de finner ut at studiet ikke passet for dem, noen har planlagt å bare ta et eller to semester for å samle poeng, andre skifter studie, og noen velger å gjøre helt andre ting.
At vi mister studenter, er derfor ikke bare et onde. Vår viktigste oppgave første studieår er å tilrettelegge slik at de som ønsker å studere realfag trives og blir.
Når vi ser på hele studieløpet har andelen som gjennomfører hele studiet på normert tid økt, selv om andelen er fremdeles er for lav:
Kun 40 prosent gjennomfører på normert tid. Men la oss se på realitetene: Hvis vi legger til et par semestre, bedrer resultatene seg. Av de som fortsetter forbi første studieår, har over halvparten en grad på normert tid.
70 prosent har fått en grad etter to semester.
En annen positiv utvikling er at for de aktive studentene går tiden som brukes på studiene opp. Studentene rapporterer i studiebarometeret for 2021 at de bruker 37 timer på studier og litt over seks timer på betalt arbeid i uken. Studentene har en travel hverdag!
Den økonomiske situasjonen med dårlig studiefinansiering (og nå også tidenes strømpriser), sammen med to år preget av pandemi og smittevernstiltak bidrar til en vanskelig helhetssituasjon for studentene våre.
Samtidig leverer de godt.
Det er derfor betimelig å spørre om vår forventning og ambisjon er fullføring på normert tid, eller om det viktigst er at studentene får sin grad?
Vi ønsker selvsagt studenter som er engasjerte i studiene. Men vi ønsker også studenter med praksiserfaring og innsikt i hvordan de kan anvende kompetansen sin, som har vært på utveksling og som har fått med seg verdifull kulturell kapital?
Og vil ikke arbeidslivet ha nytte av studenter som har engasjert seg i studentorganisasjoner, frivillig arbeid og som gjerne har gått en omvei eller to? De blir kanskje vel så gode arbeidstakere.
Vår fremste oppgave nå er å tilby god oppfølging, god tilrettelegging og gode integreringstiltak.
Vi vil fremover anvende regjeringens tiltakspakke på en god måte, og fortsette å tilby så god undervisning som vi kan under rådende smittevernstiltak, men også postpandemi. Det er vårt ansvar å tilrettelegge for at studentene våre kan fullføre en grad – men det må gjelde alle enten det er på normert tid eller via omveier.
Vår oppgave er også å hjelpe studentene til å senke skuldrene, løfte blikket og forstå at utdannelsen deres bare er en start og at det er verdifullt å ha ulike erfaringer med på ferden.
Innlegg er utarbeidet i dialog med visedekan og studieleder. Meningene er mine.