Universitetsbibliotekene har en tydelig plass i fremtidens universitetssamfunn

Bibliotek, eller bok-lager, består av hyllemeter på hyllemeter med kunnskap. Bare ordet gir meg gode «vibber»!

(Foto: Eivind Senneset)

Bibliotekenes historie er lang og interessant, og faktisk til dels dramatisk. Flere har vært krigsbytte. Bibliotekets historie startet i Ebla i dagens Syria som regnes som verdens eldste kjente bibliotek, og var i virksomhet fra rundt 2600 til 2300 før vår tidsregning.

I Store norske leksikon finner man at Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab var det første vitenskapelige bibliotek etablert i 1760 i Norge, mens vårt Universitetsbibliotek er tuftet på Bergens Museums vitenskapelige bibliotek grunnlagt i 1825.

På ulike besøk rundt om på andre universitet har jeg gjennom min karriere ofte besøkt universitetsbibliotekene. Noen har et historisk sus, og gir en følelse av å stå i en lang akademisk historie. Et godt eksempel på dette er biblioteket på Trinity College i Dublin (fra 1592). Andre bringer en inn i vår tid, til en digital verden der all kunnskap tilflyter oss digitalt.

Nylig ledet jeg et møte i Universitetsbibliotekets (UB) råd.

Det minnet meg nok en gang på UBs sentrale rolle for universitetssamfunnet. I mindre grad er dette et fysisk sted, selv om det fysiske fremdeles spiller en viktig rolle. UB er i dag tjenestesentra for informasjons- og dokumentasjonstjenester i forskning og undervisning.

En historisk linje går fra UBs store spesialsamling til dagens digital tjenester. UB har en åpenhet mot brukerne, har relevante og ikke minst en rekke nye tilbud.

Vårt bibliotek, eller mer korrekt, våre sju fysiske bibliotek, tilbyr en rekke tjenester som du og jeg trenger for å drive forskning. Dagens bibliotektjenester er selvsagt i stor grad digitale selv om de fysiske samlingene fremdeles har en sentral plass, men UB favner så mye mer.

I rådet behandlet vi blant annet saker knyttet til åpen publisering og innspill til strategiprosess. Med krav om åpen tilgang til vitenskapelige artikler finansiert av regjeringen, Forskningsrådet og Horisont Europa, har UiB som mål å legge til rette for åpen publisering.

Arbeidet med dette understøttes av UiBs politikk for åpen vitenskap, og et særlig ansvar er lagt til UB. Når dette nå gjennomføres for fullt må vi alle, på godt og vondt, bli kjent med begreper som diamant, gull, grønn og hybrid åpen tilgang.

Mange av dere har allerede hatt nytte av Universitetsbibliotekets budsjettpost til støtte for åpen publisering. Siden 2013 har de forvaltet den. Nå følger spørsmålet om hvordan UiB skal håndtere kravet om opphavsrett til egne publikasjoner (rights retention strategy).

Det er derfor viktig å følge med på hvordan andre universitet vil håndtere dette. Det er viktig for UB å følge med på dette arbeidet for at de skal kunne gi råd og støtte UiB-ledelsen i dette spørsmålet.

Det som ellers har vært fremtredende gjennom de senere årene, er hvordan UB har åpnet seg mot forsker- og studentsamfunnet med innbydende læringsareal, grupperom og ulike typer studentarbeidsplasser.

I tillegg har de en rekke tjenestetilbud som kurs, utstillinger og varierte opplæringstilbud.

(Foto: Svein-Arne Selvik, UB)

I biblioteket på Realfagbygget kjøres populærvitenskapelig foredrag under fanen «Kunnskapseplet: PopVit-foredrag i biblioteket».

Årets første arrangement hadde besøk av ph.d-kandidat ved Geofysisk institutt, Elina Efstathiou, som snakket om klimaendringer og «how we study the climate, giving emphasis to the oceans, what are the challenges we come across and how after all we are sure that the planet Earth is warming».

Slike kunnskapstilbud er verdt å stikke innom.

UB er et fellesgode, og vil ha en sentral rolle. Så langt har Universitetsbiblioteket evnet å omstille seg i takt med skiftende behov.

Når UiB og UB nå skal utvikle ny strategi for de kommende årene, er vi alle invitert til å komme med innspill til hva UB skal være fremover.

Hvilke tjenester trenger vi som forskere og studenter i en digital hverdag? Hva kreves av omstilling og tilpassing til universitetssamfunnets stadig endrede behov?

Her må vi sammen se etter gode og fremtidsrettede svar slik at UB også i framtiden blir en god støttespiller for våre aktiviteter.

(Foto: Eivind Senneset)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.