Hver høst tar Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet opp neste tusen nye, spente og nysgjerrige studenter på bachelor- og integrert master. I semesterstarten gjennomfører studentene en studiestartundersøkelse for å bli kjent med hvordan de har opplevd opptaksprosessen og hvilke forventninger de har til studie og studielivet. Høsten 2022 ser vi at det er 68% som har svart at de planlegger å jobbe ved siden av studiene. Det er 10% mer enn i fjor og 16% mer enn i 2019.

Data fra studiestartundersøkelsen ved MatNat 2018-2022. Svarprosent er nesten 98 prosent av studentene som deltar i mottaket.

Det at studenter jobber ved siden av studiene for at økonomien skal gå rundt, og eventuelle konsekvenser dette kan få, er en pågående debatt nasjonalt (Khrono: 2021 og 2022). Det er derfor viktig at vi adresserer problemstillingen, når vi nå ser en økning i MatNats egen studentmasse som ser seg nødt til å jobbe ved siden av studiene.

Det er i dag et godt arbeidsmarked for studenter, så det bidrar også til den stigende trenden av studenter i jobb. Studenter lever allerede under definert fattigdomsgrense med basislånet de mottar fra lånekassen. Med økende strøm-, husleie- og matpriser er det forståelig at de trenger å tjene ekstra til livets opphold. Studentstøtten økte i år med ca. 2%. Det er langt fra tilstrekkelig til å kompensere tap av kjøpekraft. For de fleste studenter er situasjonen derfor slik at de jobber fordi de MÅ, og resultatet er at dette fort stjeler tid og fokus fra studiene.

Studenter har alltid jobbet ved siden av studiene, men slik situasjonen nå ser ut til å utvikle seg, med økende grad av arbeid ved siden av, kan konsekvensene for studentens evne til læring og gjennomføring bli store. Det er derfor grunn til bekymring over at fulltidsstudenter ikke kan leve av studiestøtten alene og at et økende antall tar jobb ved siden av studiet under semesteret og ikke kun har jobb i feriene.
Med bakgrunn i dette var det tidlig i semesteret ett opprop blant våre egne studenter («matnatmemes») med krav om digitalisering av undervisningen som tilrettelegging for den tiden de føler seg tvunget til å jobbe. Oppropet fikk like over 400 signaturer (per 19. september).

Vi ved MatNat ønsker at studentene våre skal kunne fokusere på faglige interesser, og bruke hoveddelen av sin arbeidstid på studier.  Vi er bekymret for at:

• studenter får mindre tid til å bygge sosiale relasjoner
• får mindre tid til frivillige verv, som kan svekke sosial og faglig integrasjon på studiet
• det går ut over tid til undervisning og studie. Majoriteten av våre studenter er fulltidsstudenter og det forventes at de skal jobbe med studiene tilsvarende en full arbeidsuke.
• studieprogresjonen synker, og gjennomføringstiden på studiene øker
• studentene sitter igjen med høyere lån fra lånekassen fordi de bruker lenger tid på gjennomføring av studiene
• studentene i større grad kjenner på stress og forventninger (fra seg selv og andre)

En studentmasse med økende tidsbruk på annet arbeid vil kunne føre til at vi ikke har reelle fulltidsstudenter, og at det blir et større behov for tilrettelegging for studier ved side av arbeid. Dette gagner ingen. Staten, utdanningsinstitusjonene og studentene selv investerer mye penger i å finansiere høyere utdanning, da må samfunnet også tilrettelegge økonomisk for at studentene har midler til å fullføre studiene.  Norge har ikke råd til å la være å satse på fremtidens arbeidstakere.