Som alle andre sektorer opplever vi for tiden endringer som påvirker hverdagen vår. På den ene siden er det lett å bli desillusjonert over endrede rammebetingelser, samtidig må vi se på hvilke muligheter vi har og hvordan vi kan utnytte dem best mulig.

For vår sektor, som tross alt er vant til økte rammebetingelser over tid, skaper blant annet et stramt statsbudsjett, lave tildelinger fra NFR og tidligere tilbaketrekkingen av korona-studieplassene enn ventet, utfordringer som må løses på kort sikt. I tillegg så vet vi at sittende regjering med forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i spissen, ønsker et mer desentralisert utdanningssystem uten å øke den økonomiske potten totalt sett. Det er lett å se for seg at det kan føre til omfordeling i sektoren.

Vår fordel som vi må formidle i alle sammenhenger, både for å sikre gode rammevilkår, men også for å løfte real- og teknologifagene generelt, er vår nøkkelrolle inn i det grønne skifte og omstillingen vi skal igjennom. Vi har en rekke fagmiljø, enkeltforskere, ansatte og studenter som leverer kunnskap og kompetanse samfunnet er avhengig av. Det skal vi være stolt over.

Et nylig eksempel på at våre forskere gjør en glimrende jobb med formidling og synlighet, er Kjersti Daae ved GFI. Kjerstis formidling av sin forskning resulterte i både nett- og Vestlandsrevysak hos NRK i forbindelse med flommen bl.a i Voss-området sist uke. Et annet eksempel er de mange forskerne og ansatte som har bidratt til at UiB er blitt «Scientific advisor» for Netflix-serien «Our Oceans».

Det er ikke bare allmenheten som har nytte av det vi leverer, det har også i høyeste grad næringslivet. Og de skriker etter vår kompetanse. NHOs kompetansebarometer for 2021 estimerer at norske bedrifter har behov for rundt 10 000 nytilsatte med ingeniør eller teknisk kompetanse og Abelia estimerer at det mangler 1 700 IKT studieplasser årlig for å dekke behovet på 40 000 flere med IKT-utdanning innen 2030.

Med så stort udekket kompetansebehov så føltes det som et slag i magen å få nyheten om at regjeringen trekker tilbake korona studieplassene før tiden, og at de trekker studieplasser tilbake i det hele tatt. Selv om koronastudieplassene forsvinner, så består samfunnets kompetansebehov, og vi må jobbe sammen med relevante aktører for å sikre flere studieplasser til våre fag. Det er viktig for samfunnet, næringslivet og økonomien vår.

Til slutt så vil jeg så vidt nevne Nygårdshøyden Sør, og signalene som er kommet når det gjelder bygg etter statsbudsjettet ble lagt frem. Vi fortsetter å jobbe med prosjektet og tidsplanen som foreligger, så det er ingen endring med arbeidet fra vår side. Så håper vi at Griegakademiet kommer inn på statsbudsjett i forhandlingene som pågår. Mer om Nygårdshøyden Sør, tidenes gjenbruksprosjekt, vil jeg komme tilbake til snarlig.

Når vi nå nærmer oss budsjettvedtak både nasjonalt, hos UiB sentralt, og her på Mat.Nat. lokalt, så går vi en krevende tid i møte. Samlet sett har jeg stor tro på at vi skal vi klare oss gjennom noen krevende år. Samtidig så må vi være synlige, vise hva vi bidrar med og så skal vi legge en ambisiøs retning for fakultetet basert på vår nye strategi frem mot 2030.