Nygårdshøyden sør er ikke bare et viktig prosjekt for oss som jobber og studerer ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet, det er også viktig for Bergen, Vestland, Norge og for våre klimaforpliktelser. For å sette prosjektet i en kontekst, så vil jeg gå tilbake til våre røtter og oppføringen av bygget som i dag huser GFI.
For UiB er 1825 og opprettelsen av Bergen Museum, nullpunktet vi tenker tilbake til når vi tenker på vår begynnelse. På Mat.Nat. er imidlertid 1928 og etableringen av Geofysisk Institutt i et eget bygg på Florida en viktig milepel i vår historie. Bygget på Florida var ikke bare nytt og godt utstyrt, det var også viktig for å samle GFI, Vervarslinga på Vestlandet og Det meteorologiske Observatorium under ett tak. Totalt ble det gitt rundt 1 million kroner fra byens borgere og næringsliv, og kommunen stilte med gratis tomt. Formålet med bygget var enkelt, det skulle satses på vitenskapelige fremskritt.
Den gangen var det spesielt bedre værvarsling og utforsking av havet som sto høyt på agendaen. For oss som lever i dag, er det klimavennlige løsninger og bærekraftig omstilling som står høyt på vår. Og troen på vitenskapelige fremskritt, gode bygg som fremmer forsking og utdanning, er vel så viktig i dag, som det var den gangen.
Nygårdshøyden sør er mer enn bare et bygge- og campusprosjekt. Det handler også om vår evne til å skape forståelse i samfunnet for arbeidet vi gjør, og hvilken verdi arbeidet har. Skal vi lykkes må vi ha gode rammer rundt oss. Nygårdshøyden sør representerer nettopp de rammene vi trenger for å opprettholde gode utdannings- og forskningskvalitet, samtidig som vi utvikler våre fagmiljøer, utdanningstilbud og knytter oss tettere sammen med samfunns-, nærings- og arbeidslivet.
Vi har allerede tjuvstartet på Nygårdshøyden sør. Denne måneden startet den sårt tiltrengte byggingen av de nye kjemilabbene i Realfagbygget. «For kjemikere har Realfagbygget rett og slett vært en jernlunge, vi har ikke fått puste», uttalte instituttleder Knut Børve, ved Kjemisk Institutt til På Høyden. Beskrivelsen til Knut gjelder for flere av bygningene vi jobber i, flere av dem er helt på slutten av sin tekniske levetid.
En veldig viktig faktor i Nygårdshøyden sør-prosjektet, den faktoren som gjør at jeg har klokketro på at vi vil få finansieringen vi trenger, er at vi holder på med Norges største gjenbruksprosjekt.
Ser vi rundt oss i sektoren, er signalene fra KD at tiden for nye bygg, er forbi. Samtidig finnes det i dag en rekke bygg i vår sektor som trenger å oppgraderes for å tilfredsstille dagens og fremtidens krav. Vi kan med andre ord være et pionerprosjekt som setter en ny standard, en standard som er mer økonomisk og langt mer miljømessig bærekraftig.
Ukens gladnyhet om at Griegakademiet er sikret videre finansiering, gjør at Nygårdshøyden sør nå står øverst på prioriteringslisten av bygg hos UiB. Vi venter spent på at KD svarer positivt på vår søknad om bygging av Allégaten 64, og ser frem til året som kommer.
For oss som jobber på Mat.Nat., finnes det flere paralleller til de som jobbet på GFI i 1928. De var også fremst innen sine fagfelt, men hadde behov for bedre rammer for å bli enda bedre. Resultatet av rammene de fikk, nikker vi anerkjennende til i dag. Målet for Nygårdshøyden sør er å skape en tilsvarende, om ikke enda større styrking av vår aktivitet.
Samtidig som målet er klart, er veien dit fortsatt lang. Vi må sikre finansiering fra Stortinget, og i det arbeidet er det viktig at vi alle fremsnakker Nygårdshøyden sør, vår forskning og utdanning, og våre bidrag til et bærekraftig samfunn.
Vi er et realfaglig kraftsentrum, det skal vi være stolt av. Når vi nå realiserer tidenes gjenbruksprosjekt, løfter vi også fakultetets aktivitet inn i fremtiden og setter en ny standard for hele sektoren. Den reisen gleder jeg meg til å gjøre sammen med dere.