Året 2022 har på mange måter vært et annerledes år. Vi er på vei ut av en pandemi som har preget vår organisasjon på mange vis, og den 24. februar i år skjønte vi at verden aldri skulle bli den samme. Russlands angrepskrig er hoderystende, og den skaper negative ringvirkninger for hele verden. For oss påvirker den direkte ved at vi har kuttet akademisk samarbeid med Russland, vi har fått diskusjoner om åpenhet rundt forskningsdata, og ikke minst, vi har sett at akademisk sikkerhet er noe vi må bli bedre på. I tillegg treffer økte energipriser, inflasjon og en regjering som vil senke forbruket i offentlig sektor, oss, på lik linje som samfunnet for øvrig.
På fakultetet har det vært jobbet godt og engasjert til tross for at svært mange opplever det som krevende å stå i en situasjon der sektoren må finne en ny balanse. Vi har i år opplevd økende press på fakultetets økonomi, og neste års statsbudsjett blir enda strammere. Selv om jeg både håper og tror at det vil bli bedre i årene som kommer, vil vi ikke oppleve samme vekst som vi har hatt tidligere år. Det utslitte utrykket; å gjøre mer med mindre, vil vi nok få høre de kommende årene.
Til tross for et utfordrende år, har 2022 også vært et godt år. La meg løfte frem noe av det gode arbeidet:
På formidlingssiden – for å lansere Universitetet uten vegger, var kunnskapsfestival på Marineholmen 23. mai et høydepunkt. I strålende vær og med nysgjerrige store og små som skinte om kapp med solen, ble dagen en ubetinget suksess. Et annet tverrfagligprosjekt jeg ønsker å fremheve, er utstillingen «Vår porøse verden» ved Universitetsmuseet. Basert på mangeårig grunnforskning innen porøse medier viser utstillingen bl.a. hvordan vi kan lagre CO2 i berggrunnen. Det har vært stor interesse for utstillingen, og målgruppen er bred. I løpet av året har vi også hatt en rekke besøk av politikere, næringsliv og offentlig sektor som er interessert i vår forskning og utdanning.
Også i år har det vært jobbet hardt med å søke ekstern finansiering og mange av våre ansatte har lykkes i få finansiering til å drive spennende forskning, utdanning og innovasjon. Det er selvsagt ekstra spennende når noen av våre forskere lykkes i andre deler av virkemiddelapparatet enn de vanligste; så som professor Vidar Jensen på Kjemisk institutt, med prosjektet iCat4Bio, et nyskapende teknologiprosjekt og Harald Sodemann og Noel Keenlyside på GFI som fikk hver sitt ERC (Det europeiske forskningsrådet) Proof of Concept. Fakultetet fikk også tildelt 6 FRIPRO prosjekt, og den siste måneden ble det klart at Justas Zalieckas IFT vil få både TMS StG og ERC StGr (fra Det europeiske forskningsrådet). Av andre store prosjekt må nevnes det nye senteret for miljøvennlig energi (FME): HyValue der vi er med og som NORCE leder.
I år har vi også virkelig begynt å legge grunnlaget for fakultetets fremtid. Nygårdshøyden sør begynner for alvor å ta form og det har vært jobbet intenst og godt internt med prosjektet. I året som kommer skal vi gjøre prosjektet mer kjent utad. For de av dere som ikke har gått den nye alleen enda, så anbefaler jeg alle å gå opp baksiden av det nye ENTRA-bygget på Nygård. Nyt den nye vegen og gled dere til vi skal fullføre den.
Etter to år med pandemi og økte søkertall, er det færre søkere til høyere utdanning i år. Hardt og målrettet arbeid har gjort at vi har en mindre nedgang enn både sektoren og UiB for øvrig. Nasjonalt opplever grunnstudiene en nedgang på vel 12 %. UiB har en nedgang på 13 %, mens Mat.Nat. har en nedgang på 11 % i årets søkertall med 1514 førstevalgs søkere totalt i SO. Det var likevel nesten like mange nye studenter som møtte opp til studiestart i år som i fjor. Samtidig som vi følger den nasjonale trenden i år, så er det verdt å merke seg at antall søkere ved Mat.Nat. har økt hele 42 % siden før-pandemi i 2019.
Gode elever søker seg til gode utdanningsprogram! I den forbindelse har det vært utrolig gledelig at arbeidet som gjøres på fag- og instituttnivå har fått stor anerkjennelse i år. Læringsmiljøprisen til fagutvalget Curie ved medisinsk teknologi, og ikke minst Ugleprisen for utdanningskvalitet som ble tildelt Bjarte Hannisdal og GEOV 114, er vel fortjent og det løfter omdømmet vårt ute.
Et annet viktig samfunns- og omdømmearbeid, er arbeidet med bedret kjønnsbalanse og likestilling. Dette er et kontinuerlig arbeid og prioriteres høyt på alle nivå ved fakultetet. Alle instituttene har nå utviklet 3-årige handlingsplaner for lokalt balansearbeid. Planene er tilpasset lokale utfordringer, men har samtidig en del fellestrekk. Det skal bli spennende å følge fremover for å se om det faktisk fører til endring.
Vi la nylig frem et meget stramt budsjett til fakultetsstyret. Det varsler at vi går inn i en fase fremover der vi ikke lenger vil oppleve vekst, men må innstille institusjonen på at farten må dempes og at fakultetets faste forpliktelser må ned. Fakultetet må derfor i 2023 fortsette arbeidet med å finne en strategisk god dimensjonering på ulike institutt og aktiviteter gjennom å en viss reduksjon av aktivitet. Det er nødvendig for å sikre at vi fortsatt har forskning og utdanning av høy kvalitet og evner å opprettholde og styrke konkurransekraften fremover innenfor bevilgningen vår. Når jeg ser tilbake på 2022 har det til tider føltes som å være på et opprørt hav. Historien vil vise om 2022 blir det vendepunktet for vår sektor som det kan se ut som nå.
Til slutt vil jeg først få ønske Sars-senteret hjertelig velkommen til Mat.Nat. 1. januar. Vi har tro på at dette blir en faglig styrking for begge parter.
Helt til slutt vil jeg få takke alle ansatte, studenter og samarbeidspartnere for et godt år. Det er et stort privilegium, og både spennende og givende å få være dekan ved Mat.Nat. Jeg gleder meg til å jobbe videre sammen med alle dyktige kollegaer med å sikre at MatNat blir et godt sted å jobbe, forske og undervise!
Tusen takk til alle for innsatsen!
God jul og godt nyttår!