Visste du at for hver krone vi investerer i støtte til eksternfinansiert aktivitetet gir nesten fire kroner i økt aktivitet?

Og visste du at fakultetet får 2,5 millioner kroner ekstra dersom vi klarer å øke den gjennomsnittlige produksjonen av studiepoeng med ett studiepoeng per student per år?

Slikt kan økonomiavdelingen ved Universitetet i Bergen beregne, men hvor bevisst er vi på at dette penger på gata som bare venter på å bli plukket opp?

Vi setter nå i gang utredninger som skal gi grunnlag for at fakultetsstyret kan vedta en ny modell for økonomistyringen vår.

Dette kommer til å angå deg.

Litt bakgrunn: Universitetsstyret har tildelt fakultet vår 680 millioner kroner for 2018. Med penger vi har fått inn via andre kilder passerer vi en milliard kroner. Dette bruker vil til lønn, utstyr, drift og husleie. Hovedformålet er å drive med utdanning, forskning, formidling og innovasjon.

Hvordan skal vi bruke disse pengene, og hvem skal bestemme det? Og hvor mye vekt skal vi legge på å gjøre slike ting som fører til at vi får enda mer å rutte med?

Vi må endre oss slik at vi kan møte framtidens behov for forskning og utdanning. Dette er nødvendig for å gjøre oss mer konkurransedyktige for resultatutsatte midler, gjøre oss mer attraktiv som utdanningsinstitusjon og gjøre oss mer relevante for samfunnet.

Den faglige utviklingen ved fakultetet vårt skjer fordi vi har gjort valg, prioriteringer og utviklet strategier over mange år.

De viktigste langsiktige prioriteringene skjer når instituttene lyser ut og tilsetter i faste vitenskapelige stillinger.

Samtidig er det alltid viktig å investere i og utvikle den infrastrukturen som er nødvendig for vår forskning- og utdanningsaktivitet.

De innledende eksemplene er deler av en komplisert økonomimodell.

Men det illustrerer hvorfor det er så viktig at vi i bygger opp aktivitet som er konkurransedyktige om eksternfinansiering, og at vi prioriterer utdanning. Samtidig må prioriteringene alltid være forankret i strategi, samfunnsoppdraget og verdiene institusjonen er tuftet på.

I 2018 er 16 millioner kroner satt av til midlertidige strategiske tildelinger. Av disse er rundt 10 millioner kroner bundet opp i flerårige satsinger. Resten blir brukt til nye satsinger, for eksempel SFI-utlysninger (Senter for forskningsdrevet innovasjon).

Det er disse midlene – sammen med rekrutteringsstillingene – som fakultetet refordeler etter tydelige kriterier hvert år. Dette gir kraft til faglig omstilling og utvikling på instituttene.

I Scenario 2030-rapporten står det at:

• Fakultetet bør utvikle en ny budsjettfordelingsmodell. Denne bør inkludere langtidsbudsjettering og mekanismer for øket handlingsrom på fakultetsnivået for satsinger på tvers av disiplinene, for nye faglige initiativ og for «risikoprosjekter» med mål om mer gjennombruddsforskning. Samfunnets utdanningsbehov, samt undervisningskapasitet og -kvalitet må tillegges stor vekt.

Dette er noe arbeidsgruppen som nå ser på fakultetets budsjettmodell også skal ta stilling til.

I diskusjonen som nå foregår med fakultetsstyret og fakultetets ledergruppe vil jeg argumentere sterkt for en økning av strategiske avsetninger i kommende budsjett.

Skal vi klare å realisere viktige deler av strategien vår, er det er helt nødvendig å øke disse avsetningene til rullerende investeringer.

Det er mye å velge blant.

Men de kommende årene må vi i alle fall prioritere de tverrfaglige hovedsatsingene og utdanning.