Forrige uke var det flere anledninger til å møte elitedivisjonen av verdens forskere, gjennom blant annet «Passion for Science».

Selv deltok jeg på flere av arrangementene.

Et av høydepunktene var foredraget Kavliprisvinner for 2018 innen nanoscience, Dr. Virginijus Šikšnys holdt. Šikšnys snakket om CRISPR-teknologien, som han er en av oppdagerne bak.

CRISPR er en teknologi som gjør det mulig å redigere gener – å presist endre deler av genomet.

Som denne populærvitenskapelige introduksjonen til metoden peker på: I nesten fire milliarder år har alt liv på jorda utviklet seg på naturens betingelser ved tilfeldig mutasjon og naturlig seleksjon. Med CRISPR kan vi ta kontroll over evolusjonen ved målstyrte mutasjoner og unaturlig seleksjon.

Metoden kan brukes til å behandle og kurere sykdommer som skyldes genfeil.

Men teknologien kan også brukes til å endre egenskaper til planter og dyr slik at vi for eksempel kan øke matproduksjonen.

Samtidig er det kanskje den teknologien som er mest diskutert for tiden fordi mange frykter konsekvensene av hvordan den kan brukes.

Jeg tror jeg endelig har forstått litt av hva CRISPR går ut på, og hva det kan brukes til. For de som har lyst til å lære mer om teknologien er det snart en ny mulighet.

I forbindelse med Bergen internasjonale filmfestival vises filmen HUMAN NATURE som svarer på «alt du vil vite om CRISPR (men ikke våger spørre om)».

Filmen blir også satt opp i Universitetsaulaen torsdag 26. september kl. 16.30 med påfølgende debatt i samarbeid med Bioteknologirådet.