Derfor står mye på spill i utviklingen av Nygårdshøyden sør

Auditoriefløyen er i dårlig forfatning og det er ikke hensiktsmessig med rehabilitering av dette bygget. De ti siste årene har fakultetet arbeidet for at vi skal få realisert EnTek-bygget på området hvor Auditoriefløyen ligger i dag.

Et godt eksempel på hvor viktig det er å utvikle en bygningsmasse som understøtter våre faglige mål og gir framtidsrettede forsknings- , undervisnings- og læringsarealer.

Denne uken skal universitetsstyret behandle revidert masterplan for areal. Dette er et utrolig viktig dokument for Universitetet i Bergen og fakultetet. Det viser hvordan vi prioriterer og planlegger byggeprosesser framover.

I planen er Griegakademiet høyt prioritert, noe jeg godt kan forstå. Dette er et byggeprosjekt som for lengst burde vært realisert. Men for MatNats del er det andre deler av planen som er viktig.

En sentral del av planen dreier seg nemlig om utviklingen av Nygårdshøyden Sør, som omfatter aksen fra Realfagbygget via Geofysen til Marineholmen.

Parallelt med at reguleringsplan for område er gjennomført, har vi arbeidet med de faglige planer for hva vi vil med kombinasjonene av et nybygg og rehabilitering av nåværende bygg.

Vi vil:

  • Skape et moderne, fremtidsrettet arbeidsmiljø for forsking, utdanning og innovasjon.
  • Legge til rette for tettere kobling mellom forskning, utdanning, instituttsektor, forvaltning og næringsliv og bidra til å bygge den kompetansen som er nødvendig for omstilling av vår region i en økonomisk bærekraftig retning.
  • At et nytt bygg – plassert der hvor Auditoriefløyen er i dag – skal være en inngang til UiB fra sør, være et viktig element for byutviklingen i dette området og bidra til å knytte sammen denne delen av campus.

I masterplanen for areal er alt dette med, men i tillegg ser den reviderte planen EnTek-bygget i sammenheng med rehabilitering av Realfagbygget og Bjørn Trumpys hus (Fysikkbygget) – slik vi lenge har ønsket.

Den reviderte masterplanen slår fast at tung laboratorieaktivitet i all hovedsak skal bli liggende i Realfagbygget, noe dette bygget passer utmerket til.

Det gir oss mulighet til å tenke nytt om hvordan vi gir målene for det nye bygget faglig innhold. Dette er ikke vanskelig med all den nye aktiviteten vi har knyttet til energiomstilling, havteknologi og IKT!

Dette er en plan jeg støtter fullt og helt.

Planen ser arealene på denne delen av campus i sammenheng på en helt annen måte enn før.

En får en realistisk tidsplan for utvikling av de ulike elementene av planen, og kan dermed i mye større grad planlegge innenfor forutsigbare rammer.

Sluttresultatet blir at vi får etablert en tydelig klynge for naturvitenskap og teknologi fra Realfagbygget til Marineholmen.

En viktig forutsetning er selvfølgelig at disse prosjektene blir finansiert. I følge planen ser en for seg at dette skjer etter denne tidsplanen og med disse finansieringskildene:

Finansieringsmodell Tidsramme Ramme (mill. kr)
Nygårdshøyden sør
 – Realfagbygget Statsbudsjett/ Egen budsjettramme 2021 – 2030 1 500
 – Fysikkbygget Statsbudsjett/ Egen budsjettramme 2023 -2030 180
 – Entek Eiendomsselskap 2023 – 2025 400
Ombygging Nygårdsgaten 5 Egen budsjettramme/ eiendomsselskap 2021 – 2023 500 (P50)/ 560(P85)
Areal til studentorganisasjoner Egen budsjettramme 2021 – 2022 25
Nybygg Dokkeveien Egen budsjettramme 2026- 2027 350
Kulturhistoriske samlinger Statsbudsjett/ Egen budsjettramme 2030 – 2032 350
Christiesgate 12. Trinn 1 Egen budsjettramme/statsbudsjett 2021 – 2024 100
Christiesgate 12. Trinn 2 Egen budsjettramme 2030 -2032 100
U. phil. Trinn 1 Egen budsjettramme/statsbudsjett 2021 – 2023 70
U. phil. Trinn 2 Egen budsjettramme 2025-2027 30

 

Statsbygg sin finansiering av Realfagbygget er det største usikkerheten.

Selv om Realfagbygget er godt vedlikeholdt, takket være en meget kompetent driftsavdeling, viser en tilstandsvurdering gjennomført av Asplan Viak at den tekniske infrastrukturen i bygget for lengst har passert sin tekniske levealder.

Tilstandsvurderingen konkluderer med at en fullstendig rehabilitering av Realfagbygget må gjennomføres innen 2030.

Blir den reviderte planene vedtatt denne uken slik den er nå, har UiB etablert en felles oppfatning om hvordan vi skal utvikle vår bygningsmasse framover med tydelige prioriteringer.

Dette vil gjøre det mye enklere å argumentere for det jeg mener er et solid begrunnet faglige behov.

Til slutt:

Er du tvil om Realfagsbyggets arkitektoniske verdi, kan du jo se nærmere på de flotte detaljene bygget preges av:

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.