Ved siden av forskning er utdanning vårt viktigste samfunnsoppdrag. Dette ansvaret tar de aller fleste av oss alvorlig, og vi har veldig mange dyktige undervisere ved fakultetet.
Et godt eksempel på det er da Sigrunn Eliassen nylig ble tildelt Olav Thon Stiftelsens nasjonale pris for fremragende undervisning. Komiteen mener at førsteamanuensisen ved Institutt for biovitenskap ikke bare er en talentfull forsker:
«Hun er en leder som har stått på for felleskapet og for å forbedre kvaliteten i undervisningen som andre gir – ikke minst våren 2020 ved nedstenging av campus hvor hun tok initiativ til og ledet en serie nettmøter for hele undervisningsstaben på instituttet.»
Fakultetet bruker også mye tid på å utvikle både de disiplinære- og de profesjonsrettede studieprogrammene våre.
En viktig drivkraft for oss har vært den såkalte kvalitetsmeldingen (Kultur for kvalitet i høyere utdanning), som etterspør mer relevante utdanninger.
Men det er ikke nok med gode undervisere og studieprogram. Vi må også rekruttere dyktige og motiverte studenter til fakultetet. Derfor bruker vi tid og ressurser på å informere – og nå ut til elever i videregående skole.
I forbindelse med en pågående evaluering av R2 som opptakskrav til realfagstudier i regi av Universitets- og høgskolerådet (UHR), er det gjennomført en nettbasert undersøkelse blant rådgivere i den videregående skolen:
- Av 40 svar er det 22 (55 prosent) som sier at de har «ingen utdannelseserfaring innen realfag».
- Bare 5 (12,5 prosent) av rådgiverne som svarte oppgir at de har «hovedutdannelse innenfor realfag/teknologi».
Dette underbygger noe vi vet: Informasjonsbehovet om innholdet i realfagsstudium og hvilke muligheter det gir, er stort. Som institusjon må vi selv være med å ta ansvar for at elever i videregående skole får relevant og god informasjon for å kunne ta informerte valg om egen framtid.
Dette gjør fakultetet gjennom prosjektet #RealfagUiB.
At innsatsen med #RealfagUiB har effekt får vi bekreftet gjennom tallene fra Samordna opptak.
I fjor økte tallet på søkere som hadde oss som førstevalg med 43,6 prosent.
Hva er så hovedelementene i fakultetets arbeid med å informere og rekruttere nye studenter?
Vi har studentambassadører fra alle institutt. De er engasjerte, sosiale og utegående. Gjennom skolebesøk og tilgjengelighet på sosiale medier klarer de å menneskeliggjøre og snakke ærlig om livet som student.
Elevene forstår at de sannsynligvis er flinke nok, at de kommer til å få nye venner selv om de må flytte til Bergen – og ikke minst: De blir tryggere i valget av studium.
Vi tror på informasjon og inspirasjon foran propaganda og glatt reklame.
I all kommunikasjon speiler vi bredden og dybden i utdanningstilbudet:
- Studentliv.
- Tverrfaglighet.
- At åtte av ti får relevant jobb etterpå.
- At man er åpen for det ukjente: At god forskning og innovasjon bidrar til en bedre verden.
- At man kan bruke egen kompetanse til å starte opp egen næringsvirksomhet og skape sin egen arbeidsplass.
Nytt i år: Ta vår utdanningstest og finn ut hvilket fag som egner seg for deg
Det er ikke mangel på talent. Studentene som begynner hos oss på MatNat nå viser seg å ha egenskaper og ferdigheter som trolig var mangelvare hos mange av oss andre som i tidligere tider kom til Bergen for å studere.
Jeg er derfor uenig med kommentator Jens Kihl i Bergens Tidende. Han ber UiB revurdere bruken av reklamemidler.
Vi driver først og fremst informasjonsarbeid. For å gjøre kvalifiserte valg trenger ungdommen god informasjon. Da forhindrer vi feilvalg og frafall fra studiene som koster både enkeltmennesker og samfunnet mye.
Samtidig har nok ikke Kihl fått med seg at finansieringssystemet er skrudd sammen slik at inntektene for å drive utdanning henger sammen med studiepoengproduksjonen. Da har vi få andre valg enn å delta i konkurransen mellom utdanningsinstitusjonene.
Koronasituasjonen har endret Norge det siste året. Om den får flere til å ta høyere utdanning eller fornye kompetansen med etter- og videreutdanning får vi først vite når søknadstallene er klare før sommeren.