Noe av det viktigste fakultet må lykkes med i årene fremover er dette:

Å realisere arealutviklingsprosjektet Nygårdshøyden Sør (Et realfaglig kraftsentrum | Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet | UiB).

Planene er at både nybygget og de to rehabiliterte byggene skal være klare i 2030. Klarer vi alt på tid har vi nybygget oppe i 2025.

Arbeidet som gjøres nå er altså essensielt for at vi skal få dette til – selv om det er langt frem til bygg.

Denne uken var mange av våre forskere, teknisk- og administrativt ansatte og noen studenter samlet på Scandic Bergen City i Haakonsgaten.

Temagruppene gjør et svært viktig arbeid. Gjennom såkalt programmering underbygger det det som kreves for å få innvilget en statlig bevilgning. Dette kalles konseptvalgutredning (KVU), og er en faglig utredning av alternative måter å løse et behov på.

Bygg i seg selv er selvsagt ikke et mål, men bygg er en viktig innsatsfaktor for å nå faglige mål. De setter oss i stand til å levere på samfunnsoppdraget.

Nå-situasjonen er at vi har to bygg som har passert teknisk levealder (Realfagbygget og Bjørn Trumpys hus/Fysikkbygget). Auditoriefløyen er nedslitt og uhensiktsmessig å rehabilitere.

Gjennom å rehabilitere Realfagbygget og Fysikkbygget skal UiB gjennomføre tidenes gjenbruksprosjekt!

Dette er langt mer miljøvennlig enn å bygge nytt. Kjernen i prosjektet er å gjøre Realfagbygget til et moderne laboratoriebygg med egnet areal for avansert forskningsinfrastruktur. Ved å oppgradere Fysikkbygget får vi et moderne teknologisenter.

Dette skal sikre at våre fagmiljø har fasiliteter der vi kan drive state of the art-forskning og -utdanning, samt drifte disse med høy teknisk og forskningsetisk kompetanse etter anerkjente standarder for bærekraft, helse, miljø og sikkerhet.

I tillegg skal vi bygge et senter for innovasjon, IKT og kunnskapskapsdeling i Allégaten 64.

Bygget er et sentralt og nødvendig element – sammen med rehabiliteringene – for å skape et moderne, fremtidsrettet arbeidsmiljø for forskning, utdanning og innovasjon.

Der vil Institutt for informatikk flytte inn, og der skal det være areal for oppstartsbedrifter som er sentrale element for å skape et økosystem for innovasjon.

Vi ønsker å skape et levende forskning- og innovasjonsknutepunkt der forskere og studenter møter nærings- og samfunnsliv – og vice versa.

I alle byggene våre skal det være gode, moderne undervisnings- og læringsareal som tilrettelegger for nye undervisningsformer. Vi vil øke studentaktiv læring og innovasjon.

Campus skal gi studentene våre tydelig identitet og tilhørighet. Vi ønsker at de skal oppholde seg her større deler av døgnet!

Sammen med den snart avsluttede rehabiliteringen av «Geofysen», biologiarealene på Marineholmen og rehabilitering av Bjørn Trumpys hus som teknologisenter, vil prosjektet sikre at UiB får en sammenhengende og moderne bygningsmasse for realfagene.

Bygg som gjør oss i stand til å realisere samfunnsoppdraget og bidra med kunnskap til bærekraftige samfunnsløsninger.

Flere av dere har sett at jeg bruker begrepet «Universitetet uten vegger».

Det spiller på visjonen om at vi ønsker en åpen og tilgjengelig campus for studenter, forskere, samarbeidspartnere og byens øvrige befolkning:

• Vi ønsker at folk skal se alt det spennende som foregår hos oss og gjøre vitenskap tilgjengelig.
• Vi ønsker gode, nysgjerrige studenter som vi vil være på campus.
• Vi ønsker å være en synlig del av bybildet og en del av byen.

Nå har vi en unik sjanse til å gjøre nettopp det. Håper derfor at mange av dere er klare for innsats – selv om det er langt fram.

Hilsen Gunn